Symptomer og diagnose
Stivhet, ømhet og smerte
Typiske symptomer på leddgikt er at man føler seg stiv og øm når man beveger seg, og har smerter. Leddene hovner opp, blir ømme og ved kraftig betennelse også varme. Det vanligste er at leddene rammes like mye på begge sider av kroppen.
Plagene varierer fra person til person
Sykdommen kan variere mye mellom forskjellige personer. I tillegg til plager i ledd, sener og muskler, kan man få andre symptomer, f.eks. revmatiske knuter i underhuden. De kan oppstå på steder hvor huden utsettes for trykk, f.eks. på albuene eller på fingrene. Man kan også få betennelse i lungesekkene, hjerteposen eller i øynene, men det er sjelden. Ved utbredt betennelse føler man seg ofte svært trett.
Plagene varierer i styrke og bedre perioder veksler med dårligere. Symptomene øker ofte ved infeksjoner, når man anstrenger seg og belaster leddene, når det er kaldt og iblant også når det er varmt.
Hos legen: fortell om plagene
Hos legen forteller man om plagene sine og svarer på spørsmål om helse, livsstilsvaner, om man har noen andre sykdommer og om man tar medisiner.
Hvis legen på et tidlig stadium mistenker at man lider av leddgikt skal man ha en henvisning til en revmatolog, en spesialist i revmatiske sykdommer. Jo tidligere man får behandling, desto større er sjansen for å stanse eller bremse sykdomsutviklingen.
Legen undersøker leddene
Allmennlegen eller revmatologen gjør en nøye kroppsundersøkelse og undersøker leddene. Leddene undersøkes også med røntgen. Vanligvis viser røntgenbilder av hender, håndledd og føtter ingen avvik tidlig i sykdommen. Om betennelsen har pågått en tid kan legen se at skjelettet nærmest de syke leddene er blitt svekket. Etter lengre tid kan man se flere forandringer som skyldes leddgikt.
Blodprøver analyseres
Det tas blodprøver for å vurdere hvor aktiv betennelsen i kroppen er og for å undersøke om revmatoid faktor (RF) kan påvises, antistoffer som særlig forekommer ved leddgikt. Drøyt tre av fire personer med leddgikt har RF i blodet, men i visse tilfelle kan man ha RF til tross for at man ikke er syk og heller ikke kommer til å bli det. Funn av RF i blod er altså ikke noe bevis for at man har leddgikt, men kan være en støtte for diagnosen.
Nylig er en ny test blitt tatt i bruk, antistoffer mot CCP (cyclic citrullinated peptide). Det fins hos størstedelen av dem som har leddgikt, men sjelden hos personer som ikke har denne sykdommen.
Slik stilles diagnosen
Vanligvis får man diagnosen leddgikt om man har leddbetennelser i flere ledd på begge sider av kroppen. Symptomene skal ha vart i minst seks uker og det skal være klarlagt at man ikke lider av noen andre inflammatoriske leddsykdommer.
FAKTA
Symptomer: Tretthet, sykdomsfølelse, nedstemthet, appetittløshet, avmagring, lav temperaturstigning, leddstivhet spesielt om morgenen i en time eller mer, samt leddbetennelse.
Kilde: Sjukvårdsradgivningen.se och Att leva med revmatoid artrit – en revmatisk sjukdom, utgitt av Revmatikerförbundet (ISBN 91-85028-01-0).