Om revmatoid artritt (leddgikt)

Betennelse som begynner i leddene

Leddgikt, revmatoid artritt, er en inflammatorisk sykdom som oftest begynner i små ledd, i hender og føtter. Leddene hovner opp, blir ømme og vonde. Betennelsen gjør at leddene blir stive, spesielt når man står opp om morgenen eller har vært i ro en periode. Leddgikt omfatter ikke bare leddene, men er en sykdom som rammer hele kroppen. Man kan f.eks. få betennelse i organer som lungesekkene, hjerteposen, øynene, bukhinnen eller blodkarene. Når man har en pågående betennelse i kroppen blir man ofte trøtt og man kan føle seg syk. Iblant kan man gå ned i vekt og få forhøyet kroppstemperatur. Det kan dannes små knuter under huden på albuene eller andre steder, såkalte revmatiske knuter.

Sykdommen er vanligere hos kvinner enn hos menn I Norge er prevalensen 0.51%, dvs at mellom 25 000 og 30 000 personer har leddgikt. Det er mer enn dobbelt så mange kvinner som menn som rammes. Leddgikt kan oppstå i alle aldre, men vanligvis i 50-årsalderen.

Flere ulike faktorer kan ligge bak sykdommen

Forskning har ikke kunnet fastslå hva som er årsaken til leddgikt. Trolig er det flere ulike medvirkende faktorer. Det fins enkelte arvelige anlegg som innebærer at man har en økt risiko for å få leddgikt. Risikoen for å få en alvorligere variant av sykdommen kan også være arvelig. Hos en person som har anlegg for sykdommen kan enkelte infeksjoner medføre at den bryter ut. Røyking er en viktig risikofaktor for å bli rammet av revmatiske sykdommer, røykere rammes oftere av leddgikt enn ikke-røykere. Hormonelle faktorer kan også ha betydning. Det er ikke mulig å forebygge sykdommen. Derimot kan sykdommens forløp bremses ved hjelp av medikamenter.

Å leve med leddgikt

Leddgikt kan ytre seg svært ulikt fra person til person. Man kan ha perioder med mer eller mindre aktiv sykdom med kraftig betennelse i mange ledd. I slike perioder pleier man å føle seg mer trett. Mellom slike perioder kan sykdommen være mindre aktiv og gi mindre plager. Iblant har man først en mer aktiv sykdom i noen år, så demper sykdommen seg og kan forsvinne helt. Hos andre kan den stadig være aktiv og forverres med årene.

Ofte får man vanskeligheter med å klare praktiske oppgaver hjemme, på jobben og i fritiden. For å løse noen av hverdagsproblemene fins det forskjellige hjelpemidler. En fysioterapeut eller ergoterapeut kan gi råd, støtte og treningsprogram. Til tross for leddgikt kan man ofte fortsette med sine fritidsinteresser som før. Men det er klokt å unngå altfor tøffe aktiviteter i perioder når sykdommen er aktiv, f.eks. visse ballsporter, slalåmkjøring og gymnastikk med hoppeøvelser. Disse aktivitetene kan gi for store belastninger på leddene.

Hvor trett man blir av sykdommen varierer fra person til person. Vanligvis kan man fortsette å arbeide. Arbeidsgiveren har ansvar for at arbeidsoppgavene tilpasses eller at man får mulighet til å bytte arbeidsoppgaver hvis det er nødvendig. Deltidsarbeid kan også være en løsning.

FAKTA

RA kommer fra de greske ordene: Rheuma = flyt, arthron = ledd, itis = betennelse

Kilde: Sjukvårdsradgivningen.se och Att leva med revmatoid artrit – en revmatisk sjukdom, utgitt av Revmatikerförbundet (ISBN 91-85028-01-0).