Behandling

Målet er å bremse sykdommen

Behandlingen av leddgikt går ut på å dempe betennelsen og smertene og i beste fall få dem til å forsvinne helt. Samtidig skal muskler og ledd holdes i trim slik at man ikke får vedvarende skader i de syke leddene. Det gjøres ved hjelp av medikamenter, fysioterapi, arbeidsterapi og egen trening.

 

Hvor søker man hjelp?

Man skal søke hjelp så snart som mulig. Jo tidligere man får behandling desto større er mulighetene for å påvirke sykdommen og minske skadene. Man kontakter først fastlegen. Om legen har mistanke om at det gjelder leddgikt skal man så raskt som mulig komme til en revmatolog, dvs. spesialist på revmatiske sykdommer, som avgjør om man trenger antirevmatisk medisin.

 

Hvis sykdommen er aktiv og man har alvorlige plager med betennelsen har man fortløpende kontakt med revmatologen. Er sykdommen i en roligere fase holder det at man har kontakt med fastlegen. Man får også kontakt med et revmatologisk pleieteam.

 

Behandling i pleieteam

Ved en revmatologisk poliklinikk får man behandling av et revmatologisk pleieteam. I dette inngår leger, sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og sosialsosialkurator, hver med sin spesielle kunnskap om hva det innebærer å ha en revmatisk sykdom og med sin rolle i behandlingen. Sammen setter man opp konkrete mål for behandlingen. Revmatologen vurderer sykdomsforløpet gjennom å gjøre ulike undersøkelser og innhente informasjon fra det man selv forteller om sine plager og fra det øvrige teamet, samt forskriver legemidler. Sykepleieren gir informasjon og råd i helsespørsmål generelt og om behandlingen, tar prøver og gir informasjon om legemidler. Sykepleieren samordner også kontakten med andre teammedlemmer og er den som man kan henvende seg til med spørsmål og problemer.

 

Teamet holder gruppeundervisning for mennesker med leddgikt. Dette kalles revmaskole. Der får man mer innsikt om sykdommen og hvordan man skal leve med den. Man lærer seg f.eks. å unngå uheldig belastning av leddene som kan minske smertene. I gruppen kan man også utveksle erfaringer med andre personer med leddgikt og få hjelp til å finne løsninger som letter hverdagen og jobben.

 

Arbeidsterapi og trening i hverdagen

Leddgikt kan gjøre at man har vanskelig for å utføre ulike aktiviteter. På jobben går det som oftest an å få avlastning ved hjelp av endrede arbeidsoppgaver eller hjelpemidler og tilpasning av arbeidsplass og utstyr. En ergoterapeut kan hjelpe til og utrede hva som trengs, og sammen med arbeidsgiveren, trygdekasse og fylkesarbeidskontor kan man finne løsninger som gjør at det fungerer. Sammen med ergoterapeuten kan man diskutere sine vansker og få forslag til hva som kan lette tilværelsen, også på fritiden.

 

I hender og fingre kan smerten og betennelsen føre til at samspillet mellom muskler og sener forstyrres. Dette kan på sikt gi dårligere evne til å gripe ting. Derfor er det viktig at man trener hendene for å beholde muskelstyrken og følelsen i leddene samt minske risikoen for feilstillinger i leddene. Behandlingen kan skje individuelt eller i grupper.

 

Hjelpemidler, støtteskinner og andre praktiske tips

Om man bruker tilpasset redskap i hverdagen skånes leddene og smerten kan minske. En støtteskinne, ortose, kan avlaste dersom smerten gjør at man er svak i hånd eller håndledd. Skinnen støtter håndleddene eller tommelen slik at man får mindre vondt når man skal gripe ting.

 

Hvis hendene er svært betente kan en hvile-ortose, laget av et plastmateriale, være et alternativ. Hendenes ledd avlastes og smerten lindres. En hvile-ortose kan også forebygge feilstilling. 

 

Hjemme kan hverdagen lettes for eksempel ved at vanlige vannkraner byttes til ettgrepsblandere og badekaret skiftes ut med dusj. For å tilpasse boligen kan man søke om bidrag fra kommunen. I arbeidslivet eller på skolen kan også ulike hjelpemidler, andre arbeidsmåter eller ombygging gjøre hverdagen enklere. Ergoterapeuten kan gi forslag.

 

Fysioterapi forebygger og motvirker plager

Med fysioterapi og treningsprogram kan man forebygge de kroppslige plager som sykdommen kan medføre. Man kan også avhjelpe problemer som eventuelt allerede har oppstått.

 

Ved de første besøkene hos fysioterapeuten gjøres en nøye undersøkelse av leddenes bevegelsesevne, muskelstyrke, balanse, koordinasjon, kondisjon, samt en analyse av smertene. Denne undersøkelsen ligger til grunn for en behandlingsplan som legges opp. I samråd med fysioterapeuten setter man opp mål for trening og behandling.

 

Smerte i kombinasjon med betennelse gjør det vanskelig å bevege seg på vanlig måte. Da mister man lett muskelstyrke, bevegelighet og balanse. Men til tross for smerten er det ikke skadelig å bevege seg. Fysioterapeuten gir personlige råd og et treningsprogram som passer inn i hverdagen.

 

Under veiledning av en fysioterapeut kan man også trene sammen med andre i gruppe. En utmerket treningsform er i et varmt basseng. Ved hjelp av det varme vannet trener man på en skånsom måte opp styrke, bevegelighet, balanse, kondisjon og koordinasjon. Temperaturen i vannet holder rundt 34 grader.

 

Ved behov gir fysioterapeuten individuell behandling. Det kan gjelde smertelindring og da er akupunktur, varme eller kalde omslag, bløtdelsbehandling og elektrisk stimulering av huden – TENS – vanlige metoder. Det pleier å gi god effekt. Iblant trenger visse muskler å tøyes eller bevegeligheten i leddene bedres og da finnes det også behandlingsmetoder for dette.

 

Viktig å ta vare på føttene

Det er vanlig at man tidlig får plager med føttene. De kan gjøre vondt og man kan få vansker med å gå. Derfor er det svært viktig å ta vare på føttene og være nøye med valg av sko. En god sko er oppbygd i hælen og gir støtten som trengs nedenfra. Dessuten bør skoene ha stabil hælkappe, være tilstrekkelig brede og ha snøring. Det fins også løse skoinnlegg som kan prøves ut etter foten, eventuelt med ortopedteknisk hjelp. For å beholde bevegeligheten i føttene kan et enkelt fottreningsprogram være til hjelp.

 

Sosialkuratoren gir støtte

Sosialkuratoren i det revmatologiske pleieteamet hjelper til med veiledning om samfunnets ressurser, regler og bestemmelser. Sosialkuratoren, som man kan treffe alene eller gruppevis, gir også støtte og hjelp når det gjelder andre problemer i dagliglivet.

 

Slutt å røyke og gå ned i vekt

Om man har leddgikt er risikoen økt for sykdommer som skyldes åreforkalkning, for eksempel hjerteinfarkt og slag. For å minske risikoen bør man sammen med legen undersøke om man har andre risikofaktorer for slike sykdommer. Man bør gå ned i vekt hvis man veier for mye og ikke røyke. Høyt blodtrykk eller økt innhold av fettstoffer i blod bør behandles. 

 

Kirurgisk behandling

Iblant anvendes kirurgi for å lindre smerte eller for å forebygge skader og feilstillinger. For eksempel kan en betent leddhinne opereres bort for å forhindre at ben og brusk ødelegges. Et slikt inngrep kalles synovektomi.

 

Operasjon er ikke lenger så vanlig. Sprøyter med langtidsvirkende kortison i leddene har i stor grad har kunnet erstatte det kirurgiske inngrepet. Men ved alvorligere skader, der knokkelen er blitt ødelagt, for eksempel en hånd, et kne, en hofte eller et skulderledd, kan det skadede leddet erstattes med et kunstig ledd, en protese. Det pleier å gi et godt resultat. Lenge har det vært mulig å forbedre håndens bevegelsesevne med silikonproteser i fingerleddene. Forsøk pågår med å feste protesene med titanskruer i hender og håndledd.

 

Det er også mulig å få stabile og smertefrie ledd ved å operere for eksempel helt ødelagte fot- og håndledd. I visse situasjoner gjør operasjon at man får mindre vondt og bedre funksjonsevne. Slike operasjoner er ikke så vanlige.

 

Iblant gjøres et inngrep for å frigjøre en nerve som har kommet i klem, eller for å erstatte en avrevet sene. 

 

Kosten kan ha betydning

Flere undersøkelser tyder på at mange personer med leddgikt som går over til vegetarkost, får mindre vondt. Visse undersøkelser har også vist at betennelsen kan minske noe. Men det dreier seg om forholdsvis små forskjeller, og det er ikke alle som opplever en positiv effekt av å endre kosten. En allsidig og næringsrik kost anbefales i første omgang.

 

Intensiv rehabilitering på ulike institusjoner

Det fins en rekke spesialenheter som man kan få henvisning til for å få intensiv behandling og trening over en lengre periode enn hva vanlige sykehus kan tilby. Disse rehabiliteringssykehusene og treningsinstitusjonene finnes både innenlands og i land med varmere klima.

 

 

Kilde: Sjukvårdsradgivningen.se och Att leva med revmatoid artrit – en revmatisk sjukdom, utgitt av Revmatikerförbundet (ISBN 91-85028-01-0).