Sykdomsbeskrivelse

Hva er slag?

Slag er en av våre folkesykdommer. I Norge får mellom 12 000 og 15 000 personer sykdommen hvert år, og mer enn 50 000 individer i befolkningen er tidligere rammet av slag, ofte med varige symptomer og funksjonshemning. Mange flere personer kommer i kontakt med sykdommen på ulike måter; pårørende, slektninger, venner eller arbeidskamerater til noen som rammes, eller som yrkesarbeidende innen pleie og omsorg.

 

Slag er et fellesbegrep for blodpropp og blødninger i hjernen. Uansett sykdomsårsak oppstår symptomene plutselig.

 

Hjerneinfarkt

Dersom en blodpropp tetter til en av pulsårene i hjernen får denne del av hjernen ikke lenger tilstrekkelig med blod. Det oppstår oksygenmangel (iskemi) i området. Nervecellene kan ikke lenger fungere normalt, noe som kan føre til bl. a lammelser og følelsestap (tap av sanseinntrykk). Er blodstrømmen svært nedsatt kan cellene dø allerede etter få minutter. Det oppstår et hjerneinfarkt (vevsdød). Omtrent 85 prosent av alle som rammes av slag har gjennomgått et hjerneinfarkt.

 

Symptomene som oppstår er avhengig av hvilken del av hjernen som rammes av infarkt. Et stort infarkt fører oftest til kraftige symptomer, men selv et lite infarkt i et område med viktige nervebaner, som for eksempel i bevegelsesevnen, kan gi omfattende symptomer. På den annen side kan kanskje symptomer etter et forholdsvis stort infarkt i et mindre følsomt område knapt være merkbare.

 

Blodpropper som gir slag er ofte forårsaket av åreforkalkning. Proppene dannes i de fleste tilfelle i en av de fire store halspulsårer som fører blod til hjernen, eller i karene inne i hjernen. I 25-30 prosent av tilfellene er blodproppene dannet i hjertet, oftest på grunn av en rytmeforstyrrelse, klaffeforandring eller en annen hjertesykdom, og har deretter blitt ført opp til hjernen med blodstrømmen. I andre tilfelle kan slagsymptomer fremkomme ved at små kar i deler av hjernen tettes til (småkarsykdom).

 

Hjerneblødning

En hjerneblødning oppstår når et blodkar inne i hjernen brister og blod lekker ut i hjernevevet. Blødningen medfører at celler og nervebaner i det aktuelle område blir skadet. Om lag ti prosent av alle slaganfall er forårsaket av en hjerneblødning.

 

En annen type hjerneblødning kalles subaraknoidal blødning, en blødning mellom hjernehinnene som omgir og beskytter hjernen. Denne blødningen skyldes oftest at en utposning i et blodkar mellom hjernehinnene brister. Blod lekker ut mellom hjernehinnene og øker trykket i hjernen, som derved kan skades. Om lag fem prosent av alle slag skyldes en subaraknoidal blødning.

 

TIA (transitorisk iskemisk attakk – ”drypp”)

Dersom slagsymptomer oppstår, men raskt går tilbake, kan man ha blitt rammet av TIA, et transitorisk iskemisk attakk (transitorisk = forbigående) (”drypp”). Dette er en forbigående oksygenmangel i hjernen som oftest skyldes små blodpropper som løser seg opp selv. Symptomene varer vanligvis opp til 15 minutter, men kan i noen tilfelle vare i opp til et døgn. TIA skal alltid anses som et alvorlig forvarsel om at slag kan oppstå. Det er derfor viktig at man oppsøker hjelp omgående for å få en utredning og stilt riktig diagnose, og få hjelp med forebyggende behandling. Ring 113!

 

	KORTFAKTA Ulike former for slag: • Hjerneinfarkt – 85 prosent av alle slagtilfelle • Vanlig hjerneblødning – 10 prosent av alle slag tilfelle • Subaraknoidal blødning – 5 prosent av alle slagtilfelle • TIA – transitorisk iskemisk attakk – er et forvarsel om slag

 

 

Medisinsk gjennomsyn: Svend Marup Jensen, overlege, Helsingborg. Per Holmberg, spesiallege, Stockholm. Ann-Cathrin Jönsson, sykepleier, med dr, Lund