Hva kan jeg gjøre selv?

Kan slag forebygges?

Er man blitt rammet av slag tidligere er risikoen større for å bli rammet på ny. For å unngå et nytt anfall av slag finnes det en hel del man kan gjøre. Det er viktig å fortsette å ta sine medisiner etter legens anvisninger.

 

     
 

KORTFAKTA

Hvordan kan man forebygge slag?

  • Ta medisin som foreskrevet
  • Slutt å røyke
  • Nyt alkohol med måte
  • Spis sunt
  • Mosjoner regelmessig
  • Få blodtrykket kontrollert regelmessig
  • Få fettstoffene i blodet kontrollert
  • Få blodsukkeret kontrollert
 
     

 

Blodtrykket

Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for å få et nytt slaganfall. Blodtrykket bør ligge under 140/90 mmHg, for diabetikere går grensen ved 130/80 mmHg. Kontroller blodtrykket regelmessig på helseinstitusjonen – minst en gang i året, gjerne oftere –behandlingen kan trenge justering. For å holde blodtrykket nede bør man la være å røyke, man bør mosjonere regelmessig, gå ned i vekt ved behov, ikke salte maten alt for mye og nyte alkohol med måte. Er ikke dette tilstrekkelig for å nå blodtrykksmålet, trenger man legemidler som senker blodtrykket.

 

Røyking

Ved å slutte å røyke kan man positivt påvirke en viktig risikofaktor for slag. Hvis det føles vanskelig å slutte å røyke finnes det forskjellige former for hjelpemidler man kan forsøke. Mange helseinstitusjoner har røykeavvenningsgrupper.

 

Kost

Sunnere kost medfører en bedre sammensetning av fettstoffene i blodet. Mengden av det ”farlige” LDL-kolesterolet synker, det ”gode” HDL-kolesterolet øker og dermed bremses åreforkalkningen. For den som er usikker på hvordan kosten kan forbedres, kan det være bra å få rådgivning av en dietetiker.

 

Maten bør være rik på fiber, velg derfor fullkornbrød, fullkornpasta, grønnsaker, frukt og magert kjøtt. Man bør også velge umettet fett som finnes i oljer, fet fisk, softmargariner, avokado og nøtter – og minske på det mettede fettet som finnes i fete meieri – og pølsevareprodukter. Vær forsiktig med sukker og salt.

 

Alkohol

Overdrevent inntak av alkohol bør unngås. Men ett til to glass vin om dagen er ikke skadelig. Diskuter gjerne dette med legen.

 

Stress

Ikke all stress er negativ. Men dersom man opplever stresset som plagsomt og man har vansker med å påvirke situasjonen, kan risikoen for slag øke. Man bør derfor være oppmerksom på tegn på langvarig stress. Det kan være at man har vanskelig for å sove, kjenner seg trøtt, blir lett irritert og strever med å konsentrere seg. Man kan også fornemme diffuse symptomer i kroppen – vondt i magen, trykk over brystet eller svimmelhet.

 

Er man rammet av slag er det viktig å forhindre at det oppstår situasjoner med negativt stress. Iblant er det nok å planlegge innlagte pauser hver dag, slik at man roer seg ned. I andre tilfelle må man lære seg å si ”nei” og ikke påta seg for mange oppgaver. Lær deg å gjenkjenne varselssignalene på negativt stress.

 

Mosjon

Mosjon er sunt for kropp og sjel, stimulerer hjerte og blodomløp, lunger og fordøyelse. Blodtrykk, fett i blodet, blodsukker og vekt påvirkes positivt. For å oppnå denne virkningen bør man bevege seg en halvtime hver dag, for eksempel ved å spasere. Utover det kan man kombinere med andre aktiviteter som dans, svømming eller å gå på helsestudio en dag i uka. Velg aktiviteter du liker, da øker forutsetningene for at du kommer til å fortsette med disse gode vanene.

 

Man bør avstå fra kraftig fysisk anstrengelse de første ukene etter slaganfallet. Deretter kan man gradvis bygge opp styrke og kondisjon. Diskuter gjerne spørsmål om trening og mosjon med behandlende lege.

 

     
 

KORTFAKTA

Kost og mosjon

  • Mosjoner regelmessig, for eksempel en halvtimes spasertur hver dag; dans, svømming eller å gå på helsestudio en dag i uka. Rådfør deg med legen om hvilken mosjonsform som passer deg best.
  • Spis mye frukt, nøtter, grønnsaker og fisk. Unngå fettstoffer som blant annet finnes i animalske produkter (mettet fett), smør, fløte, boller, kaker og godteri. Bytt ut smøret med softmargarin, raps – eller olivenolje (umettet fett) når du steker.
  • Unngå unødig sukker i kosten, for eksempel leskedrikker, kremer og godteri.
 
     

 

Blodsukkerkontroll

Om du har diabetes er det viktig med god kontroll av blodsukkeret. Vær nøye med å kontrollere blodsukkeret ditt regelmessig og med å følge legens forskrivninger.

 

 

Medisinsk gjennomsyn: Svend Marup Jensen, overlege, Helsingborg. Per Holmberg, spesiallege, Stockholm. Ann-Cathrin Jönsson, sykepleier, med dr, Lund

Siste oppdatering: 21-06-2010 Ansvarlig: Marianne Mjaaland
Close

Du forlater nå Bristol-Myers Squibbs nettside. Nettsiden du nå går til, er ikke kontrollert av oss. Vi ber deg være oppmerksom på at Bristol-Myers Squibb ikke er ansvarlig for innholdet på nettsiden du er i ferd med å gå inn på.