Undersøkelser som ligger til grunn for diagnose

Når man kommer til sykehuset er det viktig å fastslå raskt om det dreier seg om slag eller en annen sykdom. Tiden er kostbar. Det har vist seg at skadene ikke er fullt utviklet ved sykdomsutbrudd, men utvikles etter hvert i løpet av de første timer og døgn. Hurtig igangsatt behandling kan altså minske skadene. Undersøkelsesmetodene som beskrives her er noen av de mest vanlige som foretas ved mistanke om slag. I noen tilfelle kan andre undersøkelser være aktuelle.

Sykdomsbeskrivelse

Legen trenger å vite hvilke symptomer som har oppstått, samt hvordan og når de begynte. Man går også gjennom pasientens sykdomshistorie for blant annet å få vite om tidligere symptomer på karsykdom. Videre stilles spørsmål om andre sykdommer og behandling med legemidler som kan være av betydning. Ofte kan en pårørende som har fulgt med til sykehuset bidra med verdifull informasjon.

Kroppsundersøkelse

En vanlig kroppsundersøkelse foretas, der man blant annet lytter på hjertet og blodkarene på halsen. Man måler også blodtrykk og hjertefunksjonen (EKG – elektrokardiogram). Deretter gjøres en nevrologisk undersøkelse der man vurderer muskelkraft, sensibilitet og koordinasjon. Noen blodprøver tas også.

Datatomografi (DT eller CT)

For å være sikker på hvilken type slag det dreier seg om pleier de fleste pasienter å bli undersøkt med datatomografi. Bilder av hjernen tas med et roterende røntgenkamera og informasjonen overføres til en datamaskin som lager tverrsnittbilder av hjernen. Med datatomografi kan man straks se om det dreier om en hjerneblødning, mens et hjerneinfarkt oftest ikke ses tydelig før etter noen dager.

Magnetresonnansundersøkelse (MR)

Iblant anvendes magnetresonansundersøkelse (MR), ettersom utbredelsen av et hjerneinfarkt kan ses tidligere med denne type undersøkelse. På grunn av de kraftige magnetfeltene kan ikke pasienter med pacemakere eller andre metalldeler i kroppen undersøkes med denne metoden.

Spinalpunksjon (”ryggmargsprøve”)

Prøve av ryggmargsvæske tas i første rekke dersom det er mistanke om blødning mellom hjernehinnene (subaraknoidalblødning) som ikke er framkommet på data tomografibildene. Ved en blødning kan blod fra det skadede karet trenge ut i ryggmargsvæsken.

Ultralyd

Ultralydundersøkelse av karene i halsen utføres ofte ved hjerneinfarkt. Teknikken fungerer som et ekkolodd og gir et bilde av karveggene, der man kan se om det finnes forsnevringer. Ultralydundersøkelsen kan kombineres med såkalt doppler, en metode som gjør det mulig å studere hastigheten av blodstrømmen og oppdage karinnsnevringer.

Angiografi (karrøntgen)

Ved angiografi føres en tynn slange inn i et blodkar, oftest i lysken. Gjennom slangen sprøytes inn kontrastvæske. Med denne metoden kan man oppdage forandringer i blodkarveggene ( for eksempel pulsårebrokk), andre karmisdannelser og åreforkalkning i karene. Angiografi anvendes ofte ved planlegging av kirurgiske inngrep på halsen, mellom hjernehinnene eller i hjernen. En undersøkelse som i visse tilfelle erstatter angiografi er såkalt CT-angiografi. Der framkommer et bilde av hele kartreet uten at man behøver å føre inn en slange i hvert enkelt blodkar.

Medisinsk gjennomsyn: Svend Marup Jensen, overlege, Helsingborg. Per Holmberg, spesiallege, Stockholm. Ann-Cathrin Jönsson, sykepleier, med dr, Lund