Behandling

Akutt behandling

Behandling av slag bør startes så snart som mulig etter anfallet for å begrense skaden og hindre komplikasjoner. Det er derfor viktig å komme direkte til sykehuset om man rammes av symptomer på slag. Ring SOS alarm – 113!

Blodproppløsende behandling

Hos pasienter der man har konstatert at det dreier seg om et hjerneinfarkt kan blodproppløsende behandling i noen tilfelle være aktuelt. Blodproppforebyggende behandling Behandling som motvirker dannelse av blodpropp kan bedre pasientenes muligheter for å komme seg etter et slag, hvis den startes senest 48 timer etter anfallet. Samtidig minker risiko for ytterligere slag. Men blødningstendensen øker og behandlingen må ikke gis til pasienter med hjerneblødning.

Nevrokirurgisk operasjon

Ved en hjerneblødning kan en nevrokirurgisk operasjon i noen tilfelle være livreddende. Ved operasjonen suges blødningen ut for å minske trykket inne i hjernen. Iblant minsker man trykket ved å sette inn en tynn slange i hjernens væskefylte hulrom, en såkalt ventrikkeldrenasje.

Kompliserende faktorer

I forbindelse med akutt slaganfall kan ulike komplikasjoner dukke opp. Det kan være forhøyet blodtrykk, høye blodsukkernivåer, feber, surstoffmangel i blodet, blodpropp i bein eller i lunge, lungebetennelse eller epileptisk anfall. Pasientene overvåkes derfor nøye for tidlig å oppdage eventuelle komplikasjoner.

Rask mobilisering

For at kroppen skal tilheles er det viktig å komme ut av senga så tidlig som mulig. Allerede første dagen kan man sitte en stund og til og med stå eller gå noen skritt. Jo tidligere man kommer i gang med treningen desto større sjanse har man til rask tilheling. Ved å unngå langvarig sengeleie reduseres dessuten risiko for komplikasjoner.

Pleie i en slagenhet

Flere norske sykehus har i dag innrettet spesielle slagenheter for å ta hånd om pasienter med slag. Personalet er spesialutdannet og arbeider i team for å samordne de forskjellige pleie- og rehabiliteringsaktivitetene.

Fortsatt behandling

Den akutte behandlingen går etter hvert over til å forebygge tilbakefall av slag. Ulike undersøkelser og prøver tas ved slagenheten for at den forebyggende behandlingen skal tilpasses hver pasients forutsetninger og behov. Den som er rammet av slag må være forberedt på å ta medisiner for resten av livet.

Blodproppforebyggende behandling

De fleste pasienter som rammes av et hjerneinfarkt eller transitorisk ischemisk attakk (TIA – ”drypp”) kommer til å bli behandlet i lang tid med et medikament som hemmer blodplatene. Disse medikamentene reduserer tendensen som blodplatene har til sammenklebing og blodproppdannelse hvis blodstrømmen avtar, for eksempel ved en karforsnevring.

Blodfortynnere (Antikoagulantia)

Iblant startes langtidsbehandling med såkalte antikoagulantia eller ”blodfortynnende” medikamenter. Antikoagulantia gis fortrinnsvis til pasienter med forkammerflimmer (hjerteflimmer). Behandlingen stiller høye krav til oppfølging med regelmessige målinger av blodets evne til å levre seg.

Blodtrykksbehandling

Et høyt blodtrykk øker risiko for å rammes av så vel hjerneinfarkt som hjerneblødning. Ved endringer av livsstil som kostomlegging og mosjon kan blodtrykket senkes, men ofte er det også nødvendig med blodtrykkssenkende medikamenter. Det finnes flere typer medikamenter. Hovedgruppene er betablokkere, ACE-hemmere, angiotensin-II-reseptorblokkere, kalsiumantagonister og diuretika (urindrivende legemidler).

Kolesterolsenkende medikamenter

For å senke mengden av det skadelige kolesterolet i blodet kombineres kost og mosjon oftest med medikamenter, såkalte statiner.

Karotiskirurgi

Ved tett forsnevring i en halspulsåre (= karotis) forårsaket av åreforkalkning kan det være aktuelt med en operasjon. Operasjonen bør gjennomføres så snart som mulig etter en TIA, helst i løpet av to uker. Ofte utføres karotiskirurgi til og med som forbyggende operasjon før karforsnevringen har resultert i slag.

Medisinsk gjennomsyn: Svend Marup Jensen, overlege, Helsingborg. Per Holmberg, spesiallege, Stockholm. Ann-Cathrin Jönsson, sykepleier, med dr, Lund