Hjertets oppbygning og funksjon

Midt i brystkassen, litt mot venstre side, sitter den muskelen som døgnet rundt, hele livet har som oppgave å pumpe oksygenholdig blod til alle organer og vev i kroppen.

Hjertet er omtrent så stort som en knyttneve og er oppdelt i to halvdeler som begge består av et hjertekammer og et forkammer. Mellom de ulike delene finnes klaffer som åpnes og stenges slik at blodet kan passere gjennom.

Hver gang hjertet slår trekker muskelen seg sammen og oksygenrikt blod fra venstre hjertekammer pumpes ut gjennom den store livpulsåren. Herfra føres det videre ut i kroppen for deretter å ledes tilbake gjennom venene og via høyre forkammer til høyre hjertekammer. Dette kalles det store kretsløpet.

Vel tilbake i høyre halvdel av hjertet pumpes blodet videre til lungene (i det såkalte lille kretsløpet) for å oppta oksygen og kvitte seg med karbondioksyd, før det via venstre forkammer strømmer tilbake til venstre hjertekammer.

Hjertemuskelen trekker seg sammen, den ”slår” svært regelmessig. Den styres av nerver, hormoner og et elektrisk system som finnes i hjertemuskelen. Det elektriske systemet kalles for hjertets impulsledningssystem. I hjertets høyre forkammer finnes en nerveknute, kalt sinusknuten, som kontrollerer dette systemet. De elektriske impulser som sendes gjennom hjertemuskelen og får den til å trekke seg sammen kan avleses på et EKG (elektrokardiogram).

Hvert hjerteslag vil kjennes som pulsslag i de store, ytre arteriene. Når cellene i kroppen trenger mer oksygen for å arbeide øker hjertet takten og pulsen blir raskere.

Medisinsk gjennomsyn: Professor Johan Herlitz, Kardiologkliniken, Sahlgrenska Universitetssjukhuset og spesialsykepleier i hjertemedisin Mona Schlyter, Hjärtmottagningen, Universitetssjukhuset MAS