Sykdomsbeskrivelse

AKS – akutt koronarkarsykdom

Fordi hjertet er en muskel, trenger det, som resten av kroppen, oksygenog næringsstoffer. Blodårene som forsyner hjertemuskelen kalles koronarkar.

Akutt koronarkarsykdom (AKS) brukes som et samlebegrep for akutt hjerteinfarkt og akutt angina pectoris (”hjertekrampe”) – tilstander som opptrer brått og skyldes utilstrekkelig blodforsyning, og dermed også oksygentilførsel, til hjertet.

Den bakenforliggende årsaken er forsnevringer i blodårene, aterosklerose. På gresk betyr aterosklerose ”hard grøt”, en bra beskrivelse ettersom åreforkalkning medfører at kalk, fett og bindevev avleires i karveggene og gjør dem trange, stive og harde. Disse forsnevringene kan opptre flekkvis i såkalte plakk. Dette gjør det vanskelig for blodet å passere. Plakkene risikerer å briste og danne propper som helt eller delvis kan tilstoppe karet. Den delen av hjertet som forsynes av det tilstoppete blodkaret får da ikke oksygenholdig blod. Et hjerteinfarkt har oppstått.

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt forårsakes som regel av at en blodpropp fører til nedsatt eller opphevet blodstrøm i et koronarkar, med utilstrekkelig oskygentilførsel av den delen av hjertemuskelen denne blodåren forsyner. Ved langvarig oskygenmangel dør cellene. Hjertemuskelvev som er dødt kan ikke nydannes. Ved tilhelingen erstattes muskelvevet av bindevev. Bindevevet har ikke samme evne til arbeid som muskulatur. Det kan føre til en svekking av hjertets evne til å pumpe. Det er ikke uvanlig at man kort tid etter et hjerteinfarkt rammes av hjertekrampe (angina pectoris).

Angina pectoris / hjertekrampe

Man skiller mellom stabil og ustabil angina pectoris. Årsaken til både stabil og ustabil angina pectoris er den samme som ved hjerteinfarkt. Det som skiller er at årene ikke er helt tette, men det foreligger en forsnevring av karet som gjør at blodet har vanskelig for å passere. Dette gir oksygenmangel som i sin tur forårsaker brystsmerter, men foreløpig er dette forbigående og gir derfor ikke varige skader i hjertemuskelen.

Ved stabil angina pectoris opptrer oftest brystsmerter ved anstrengelser og stress, når hjertet trenger ekstra oksygen.  Hvile og nitroglycerinpreparater har god effekt på brystsmertene. Man kan leve med stabil angina pectoris i flere år uten å få hjerteinfarkt.

Ved ustabil angina pectoris kan brystsmerter opptre både ved anstrengelse og i hvile. Som regel opptrer smertene stadig hyppigere. En stor del av pasientene som har ustabil angina pectoris utvikler hjerteinfarkt. Ofte kommer infarktet relativt snart etter de første symptomer på ustabil angina pectoris. Derfor er det viktig at man kommer raskt til sykehus ved symptomer som gir mistanke om ustabil angina pectoris.

Arytmi

I forbindelse med et akutt hjerteinfarkt er det ikke uvanlig at hjerterytmen blir uregelmessig, såkalt arytmi.

En alvorlig form for arytmi er hjerteflimmer. Da starter ikke lenger hjertets elektriske signaler i sinusknuten, som normalt koordinerer signalene og regulerer rytmen, men ukontrollert fra flere ulike områder i hjertemuskulaturen. Resultatet er at hjertet flimrer i stedet for å trekke seg sammen, slik at blodet ikke pumpes rundt i kroppen, heller ikke til hjertet selv. Dette kan resultere i hjertestans. Tilstanden er alvorlig, men kan noen ganger stabiliseres om man raskt får hjelp, i første omgang ved å sikre hjerte-lunge-funksjonen. Tilstanden kan senere oppheves ved et elektrisk støt over brystkassen, såkalt defibrillering. Da utlades alle celler samtidig. Sinusknuten får igjen sjanse til å overta føringen og hjerterytmen kan normaliseres.

Medisinsk gjennomsyn: Professor Johan Herlitz, Kardiologkliniken, Sahlgrenska Universitetssjukhuset og spesialsykepleier i hjertemedisin Mona Schlyter, Hjärtmottagningen, Universitetssjukhuset MAS