Hva kan jeg gjøre selv?
Å komme hjem
Selv om det er deilig å komme hjem igjen etter sykehusoppholdet så kan det for mange allikevel kjennes utrygt. På sykehuset overvåkes man hele tiden og det finnes alltid personale å henvende seg til om noe skulle hende. Fysisk har hjertet begynt å heles, men psykisk finnes ennå åpne sår. Mange ganger bunner redselen i usikkerhet over hvordan det skal gå og hvordan man skal greie seg. Å klare seg i hverdagen er avgjørende for å komme tilbake i gamle rutiner igjen.
Å sette raskt i gang med fysisk aktivitet etter et hjerteinfarkt er viktig for å friskne til, å røre på seg er ikke farlig. Tvert imot er det bra. Men selvsagt må man lytte til kroppssignalene sine. Verk i brystet, trøtthet og pustebesvær betyr at man har tatt i for mye.
Etter en tids sykemelding bruker de fleste å kunne gå tilbake på jobb, iblant med en roligere arbeidstakt. Det viktigste er at man finner en livsrytme der man kjenner trivsel og ikke føler seg stresset. Vet man med seg selv at infarktet kan ha skyldtes stress og feilaktig livsstil er det nå på tide å gjøre en endring. Å følge de anbefalinger man har fått av legen kan være avgjørende for hvordan man senere kommer til å greie seg.
Når du er blitt frisk etter et hjerteinfarkt er det mye du kan gjøre for å motvirke at du blir syk igjen. Røykestopp er alfa og omega. En person som har fått hjerteinfarkt og fortsetter å røyke løper nemlig større risiko for tilbakefall av sykdommen enn en ikke-røyker. Derimot er et måtelig forbruk av vin ikke forbundet med økt risiko for tilbakefall.
| |
|
|
| |
KORTFAKTA
Hva kan jeg gjøre selv?:
- Lytt til kroppens signaler. Sett deg ned og ta en hvil hvis du får verk i brystet, blir trøtt eller får pustebesvær.
- Forsøk å ta det rolig og ikke stresse.
- Følg legens anbefalinger og vær nøye med å ta de medisiner du har fått.
|
|
| |
|
|
Kost og mosjon
Man kan ofte begynne med kortere spaserturer direkte etter hjemkomst. Et par runder rundt kvartalet kan være nok. Etter hvert kan du øke til en halvtimes tur hver dag i et litt raskere tempo.
Andre gode aktiviteter er dans, svømming eller å gå på helsestudio 30 minutter en dag i uka. Naturligvis må du rådføre deg med legen om hvilken mosjonsform som er mest passende for deg.
En skånsom måte å mosjonere på er intervalltrening. Det innebærer at man veksler mellom lettere og tyngre øvelser med noen minutters mellomrom. På de fleste sykehus finnes i dag såkalte ”kom i gang”-grupper der så vel leger som fysioterapeut, dietetiker og psykolog foreleser og gir råd. Fysioterapeuten utarbeider ofte spesifikke treningsprogrammer for hjertepasienter. Disse programmene kan med fordel anvendes ikke bare det nærmeste året, men i lang tid framover.
Prøv å finne en fysisk aktivitet du liker. Da er forutsetningen for at det skal bli en livslang vane større. Om du ikke vet hvilken mosjonsform som passer deg best kan du be om mosjon skrevet ut på resept. I et par år har nå har norske leger, fysioterapeuter og sykepleiere kunnet skrive ut mosjon på resept. Det fungerer omtrent som en vanlig resept, men i stedet for å angi navnet på en medisin foreslås en passende mosjonsform.
Selv om det ikke alltid er så lett å endre sine vaner, finnes det alltid små forandringer man kan gjøre. Det er viktig å holde fettstoffer i blodet og kolesterolverdiene lave, bl.a. ved å skifte ut smør med oliven- eller rapsolje når du steker, og å spise mer fisk, grønnsaker og frukt.
| |
|
|
| |
KORTFAKTA
Kost og mosjon:
- Mosjoner regelmessig, for eksempel en halv times spasertur hver dag; og dans, svømming eller å gå på helsestudio en dag i uka. Rådfør deg med legen om hvilken mosjonsform som passer deg best.
- Spis rikelig med frukt, nøtter, grønnsaker og fisk. Unngå mettet fett, som blant annet finnes i animalsk føde, smør, fløte, boller, kaker og godteri. Bytt smøret ut med flytende margarin, raps- eller olivenolje når du steker.
- Unngå unødig sukker i maten, som for eksempel i leskedrikker, krem og godteri.
|
|
| |
|
|
Et godt sosialt liv virker beskyttende
Risikoen for å bli syk av hjerteinfarkt er mindre dersom man har et godt liv sosialt. Familieliv, slekt og venner har en beskyttende virkning. God balanse mellom arbeid og fritid kan øke ditt velvære.
Sex
Å ha hatt et hjerteinfarkt betyr ikke at du må avstå fra alt det gode i livet. Sant nok er det vanlig å miste sexlysten en tid. Men det finnes ingen medisinske grunner til å la være. Et samleie er ikke en større belasting for hjertet enn å gå oppover en bakke. Den som har angina kan forebygge ved å ta en tablett nitroglyserin. Derimot må du ikke kombinere nitroglyserin og et potensforsterkende legemiddel. Om du tar et slikt legemiddel, er det viktig at du forteller dette til legen din og stiller spørsmål om hvordan du skal forholde deg. Prinsipielt anbefales det at legemidler av typen Viagra (sildenafil) ikke bør kombineres med hurtigvirkende nitroglyserin fordi denne kombinasjonen øker risikoen for blodtrykksfall.
Å kjøre bil og reise
Har infarktet vært lite og du kjenner deg frisk er det trolig ikke noe i veien for at du kan kjøre bil etter kort tid, men dette må vurderes individuelt. Selv om bilkjøring ikke er fysisk anstrengende oppstår ofte stressituasjoner i trafikken. Å reise etter et hjerteinfarkt er heller ikke noe problem, så lenge du selv føler at du orker. Både båt og fly går bra. Men av psykologiske grunner kan det ofte være klokt å være hjemme de første ukene etter et hjerteinfarkt. Rådfør deg med legen.
Noen å snakke med
Iblant kan det kjennes vanskelig å snakke med pårørende og venner om sine tanker og reaksjoner. Men for å føle seg vel er det viktig å våge fortelle andre om hvordan man har det. Dine pårørende har sikkert også sine spørsmål. Iblant kan det være en god ide å snakke med en sosialkurator eller psykolog i stedet for å bære alt inne i seg. La dine pårørende eller en annen som står deg nær lese gjennom denne teksten.
| |
|
|
| |
KORTFAKTA
For deg som er pårørende:
- Lytt til den som er rammet og sett deg inn i hans/hennes situasjon
- Funger som støtte ved de forandringer som må gjøres, ved medisinering og endringer i livsstil. For eksempel, delta gjerne selv i endrede kost- og mosjonsvaner.
- Å ta et kurs i hjerte- lungeredning gir mer trygghet.
- Les gjennom denne boken og diskuter med den som er rammet og med pleiepersonalet. Vær ikke redd for å stille spørsmål.
|
|
| |
|
|
Medisinsk gjennomsyn: Professor Johan Herlitz, Kardiologkliniken, Sahlgrenska Universitetssjukhuset og spesialsykepleier i hjertemedisin Mona Schlyter, Hjärtmottagningen, Universitetssjukhuset MAS