Behandling

Behandlingsformer

Ved hjerteinfarkt kan flere ulike behandlinger benyttes. For den som kommer raskt til sykehus starter behandlingen med legemidler som begrenser infarktstørrelsen.

For at blodproppen som forårsaker infarktet skal kunne løses opp gis iblant proppløsende behandling direkte i blodet ved injeksjon. For at den skal ha effekt er det viktig at den gis de første timene etter at man har fått symptomer.

Ballongutvidelse

En annen behandling som kan gis i tidlig fase er ballongutvidelse eller perkutan koronar intervensjon (PCI). Ved ballongutvidelse fører legen en tynn slange påført en liten ballong inn i koronarkaret. Ved å blåse opp ballongen inne i det trange avsnittet utvides karet slik at blodet kan passere lettere. Dette medfører at risikoen for et nytt infarkt reduseres. Ved PCI er det vanlig at man setter inn et metallnett som holder karet utspent, en såkalt stent.

Bypass

Iblant er så mange koronarkar i hjertet innsnevret at kirurgisk behandling må til. Ved en såkalt bypassoperasjon tas en frisk blodåre fra en annen del av kroppen, for eksempel en vene fra beinet eller en arterie fra veggen av brystkassen. Karet opereres inn for å erstatte et skadet koronarkar. Et friskt kar fører blodet forbi det forkalkede karet og overtar funksjonen slik at blodet kan passere og hjertemuskelen får oskygen og næring. Proppløsende legemiddelbehandling og ballongutvidelse gis ofte i akuttfasen, mens bypass-operasjon gjøres i en roligere fase.

Livslang medisinering

Den som har hatt et hjerteinfarkt må regne med å ta medisin i lang tid framover, kanskje for resten av livet. Hvilke legemidler og hvilke doser som egner seg er ofte individuelt tilpasset og bestemmes i samråd med legen. Det finnes en rekke legemidler som anvendes både for å avlaste hjertet og senke blodtrykket. Noen medisiner er hurtigvirkende og skal tas om man plutselig får vondt i hjertet, som ved angina. Andre medisiner er mer langtidsvirkende og senker pulsen, blodtrykket og fettstoffene i blodet.

Prognose

Risiko for å dø av hjerte/kar-sykdom har minket vesentlig de siste ti år, både blant menn og kvinner i Vest-Europa og USA. Årsak til nedgangen er ikke klarlagt. Antall sykehusinnlagte personer er nemlig ikke blitt færre. Mye tyder derfor på at det er den medisinske behandlingen som er blitt bedre. Derfor er det svært viktig at man følger legens forskrivning og virkelig tar medisinene sine.

Hvordan man takler et hjerteinfarkt avhenger allikevel av livsstilfaktorer som røyking, kost- og mosjonsvaner.

Rehabilitering og oppfølgning

Utskrivning fra sykehuset betyr ikke at man er overlatt til seg selv. Man kommer fremdeles til å måtte gå til helsekontroller. Allerede etter et par uker (opp til en måned) innkalles man vanligvis til et nytt besøk. Mange sykehus har spesielle mottak for koronar karsykdom. Her arbeider team av leger, sykepleiere, dietetikere og fysioterapeuter for å utrede videre behandling og gi råd.

På mottaket for koronar karsykdom finner man gjerne hjerterehabiliteringsgrupper eller en såkalt ”hjerteskole” der pasienter med koronar karsykdom treffes regelmessig noen uker for å lære seg om sykdommen og få mulighet til å snakke om hva som er hendt.

Også psyken blir påvirket

Et hjerteinfarkt påvirker ikke bare det fysiske velværet. Også psyken får seg en støkk . Mange pasienter plages derfor av nedstemthet og uro etter et infarkt. Noen kan også føle ulyst og irritasjon, mens andre kjenner seg mest stemt for å gråte. For de fleste går disse ustabile følelsene over etter noen uker, men for enkelte kan nedstemthet utvikles til depresjon. Da er det viktig raskt å få en diagnose slik at man får behandling, ellers er risikoen stor for at det tar lengre tid å friskne til.

Tilbake til arbeidet

Normalt er de fleste hjerteinfarktpasienter tilbake i arbeid 4 – 8 uker etter infarktet. Etter en bypassoperasjon er man sykemeldt noe lenger, 8 – 12 uker. Selvsagt er sykemeldingsperioden individuell avhengig av hvordan man føler seg og hvilken type arbeid man har. Mange ganger kan det være bra å gå gradvis tilbake på jobb og kjenne etter hvor mye man orker.

Medisinsk gjennomsyn: Professor Johan Herlitz, Kardiologkliniken, Sahlgrenska Universitetssjukhuset og spesialsykepleier i hjertemedisin Mona Schlyter, Hjärtmottagningen, Universitetssjukhuset MAS