Senkatana Clinic, Maseru, Lesotho, oktober 2008
Etter å ha vært på reise i vel 26 timer ble jeg møtt på flyplassen utenfor Maseru av en blid, myndig og imøtekommende dr Pearl, klinikksjef på Senkatana, og en vennlig sjåfør som også kommer fra Senkatana centre.
Leiebil var allerede ordnet og sto klar på flyplassen. Dr Pearl mente at det beste var å begynne med en gang og jeg var enig. Derfor kjørte jeg med dr Pearl ved siden av vel 1 mil til Senkatana centre, for første gang på venstre side av veien. Sjåføren kjørte foran og viste vei. Det var mange fotgjengere i veien. Jeg forklarte dr. Pearl hvorfor jeg blinket med vindusviskerene og kjørte sakte og forsiktig. Hun virket i hvertfall avslappet.
På Senkatana centre fikk jeg hilse på mange som nå er mine medarbeidere. De virket alle sammen hjertelige og imøtekommende og det var en profesjonell og behagelig stemning i klinikken. Etter en kort introduksjon kjørte jeg videre med dr. Pearl ved siden av gjennom Maseru sentrum, som for oss fra vesten ikke bærer preg av å være en by med nær en halv million innbyggere. Vi kom fram til Foothills guesthouse som nå er mitt hjem. Det er et kolonistilhus med hage. Rommet mitt er lyst og trivelig og betjeningen som man kan ønske seg.
Jeg har nå arbeidet i over en uke. Førsteinntrykket står fortsatt ved lag. Ut fra journalene, pasientenes allmenntilstand og hva de sier, har jeg fått inntrykk av at klinikken fungerer bra. Absolutt det store flertall av pasientene som er på behandling er i bedring og ser godt ut. Mange har hatt tuberkulose, eller behandles i tillegg for tuberkulose. De fleste virker ganske godt informert om sin sykdom. Vi ser også hver dag pasienter som er svært medtatte, og hvordan de har klart å komme seg til klinikken, har jeg foreløpig ikke forstått.
Til tross for den store pasientmengden får vi tid til faglige diskusjoner og til å spørre hverandre. Det er nå vår, så det blir penere og penere her.
Dr. Torunn Nygård