Historikk og opprinnelse
I 1980-81 rapporterte man i USA om en mystisk sykdom som rammet tidligere friske, oftest yngre eller middelaldrende menn. De ble rammet av inntil da svært uvanlige infeksjoner og svulster som man ellers kun hadde sett i forbindelse med nedsatt immunforsvar. I begynnelsen var det i første rekke en ellers uvanlig form for lungebetennelse (pneumocystis carinii) infeksjon og en like uvanlig hudsvulst (Kaposis sarkom) som rammet pasientene. Dødeligheten var svært høy og de fleste pasientene døde så godt som umiddelbart.
Fordi det dreide seg om personer som tidligere ikke hadde vist symptomer på immundefekt døpte man den nye sykdommen ”en ervervet immunsvikttilstand” som på engelsk heter ”acquired immuno-deficiency syndrome” (=aids). Denne betegnelsen valgte man for å skille sykdommen fra ulike medfødte immunsvikttilstander.
Det ble tidlig oppdaget at de fleste som ble rammet var homoseksuelle menn. Hva som forårsaket sykdommen visste man ikke på dette tidspunktet, men da man merket at også sprøytemisbrukere, mennesker som hadde fått blodoverføringer og blødersyke som hadde fått mye blodprodukter også ble syke med samme sykdomsbilde, forstod man at dette var en sykdom som kunne spres med blod eller ved seksuell kontakt. Det drøyde til 1984 før man kunne påvise at det var et virus som forårsaket aids. Det nyoppdagede viruset ble i starten døpt HTLV III, men ganske snart skiftet viruset navn til hiv (humant immundefekt virus).
Først i 1984-85 kunne man med blodprøver fastslå om en person var smittet av hiv. Antall tilfeller økte svært raskt og det varte ikke lenge før man begynte å rapportere aids-tilfeller også i andre land. Man snakket på dette tidspunktet om at antall aidstilfeller fordoblet seg omtrent hver sjette måned, og utifra dette tegnet man bratt stigende prognosekurver. Hadde de vært riktige, skulle stort sett hele menneskeheten ha blitt rammet. Heldigvis har ikke de verste profetiene slått til. Ikke desto mindre er situasjonen alvorlig i mange, fremfor alt afrikanske land, der store deler av befolkningen er smittet. Les mer om dette i kapitlet om epidemiologi.
Hvor kommer dette viruset fra?
Er det nytt eller har det vært å finne hos menneskeheten lenge? Man har kunnet vise at hiv er nært beslektet med siv-virus (simian immunodeficiency virus) som infiserer aper. Ulike aper har siv-virus som skiller seg fra hverandre. Hos menneskene fins 2 typer hiv som betegnes hiv 1 og hiv 2. Hiv 2 fins bare i begrensede områder i Vest-Afrika mens hiv 1 er spredt i resten av verden. Man har nå kunnet vise at hiv 1 kommer fra en sjimpanseart som finnes i det vestlige ekvatorial-Afrika mens hiv 2 kommer fra en annen ape fra omtrent samme geografiske område. Det er verdt å notere seg at sjimpansene som har arveanlegg ca. 98 % identisk med menneskenes, ikke blir syke av viruset. Nøyaktig når viruset tok spranget fra ape til menneske vet man ikke sikkert, men mye tyder på at viruset ble overført til mennesket allerede omkring 1930. Man kan ikke utelukke at viruset har kunnet overføres til mennesket for lenge siden, men at det da manglet forutsetninger for videre spredning ettersom menneskene i disse traktene har levd isolert med svært begrenset kontakt med omverdenen. Dagens utvikling med bygging av veier og dermed økt bevegelse, kontakt mellom land og mellom kontinenter har skapt forutsetninger for at viruset spres. I mange afrikanske land har man sett hvordan infeksjonen har spredt seg langs lastebilrutene.
Hiv/aids-epidemien er på mange måter en unik hendelse. Ikke noen gang i den medisinske historien har man ved hjelp av intensiv forskning på så kort tid lært seg så mye om en ny sykdom. Denne eksplosjonsartede utviklingen har blant annet ført til at man har lyktes med å fremstille flere legemidler mot hiv. Forskningen har pågått innen mange vidt forskjellige områder, som for eksempel sosiologi og molekylærbiologi. Dette grenseoverskridende samarbeidet mellom ulike vitenskaper har skapt et fruktbart klima for vitenskapelige fremskritt - ikke bare innen hiv-forskningen, men også på mange andre områder.