MIKSTUR, oppløsning 0,05 mg/ml: 1 ml inneh.: Entekavir. 0,05 mg (som
monohydrat), maltitol. 380 mg, methyl. et propyl. hydroxybenz. (E
218 et E 216) 1,5 mg, resp. 0,18 mg, const. q.s., aqua purif. ad 1
ml. Appelsinsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 0,5 mg og
1 mg: Hver tablett inneh.: Entekavir. 0,5
mg, resp. 1 mg, lactos. 120,5 mg, resp. 241 mg, const. q.s. Fargestoff:
0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid
(E 171).
Indikasjoner:
Behandling av kronisk hepatitt B-virusinfeksjon
(HBV) hos voksne med kompensert leversykdom og tegn på aktiv viral
replikasjon, vedvarende forhøyede serumalaninaminotransferase (ALAT)-nivåer
og histologiske tegn på aktiv inflammasjon og/eller fibrose samt for
dekompensert leversykdom.
Dosering:
Behandling bør initieres av lege som har erfaring
med behandling av kronisk hepatitt B-infeksjon.
Kompensert
leversykdom: Nukleosidnaive pasienter: Anbefalt
dose er 0,5 mg 1 gang daglig, med eller uten mat.
Lamivudinresistente
pasienter (dvs. med tegn på viremi mens de står på lamivudin, eller
tilstedeværelse av resistensmutasjoner for lamivudin): Anbefalt
dose er 1 mg 1 gang daglig, som må tas på tom mage (>2 timer før/etter
måltid).
Dekompensert leversykdom: Anbefalt dose
er 1 mg 1 gang daglig. Tas på tom mage (>2 timer før/etter måltid).
Optimal behandlingsvarighet er ukjent. Behandlingsvarighet kan vurderes
slik: Hos HBeAg-positive bør behandling i det minste gis inntil HBe-serokonversjon
(HBeAg-tap og HBV DNA-tap med anti-HBe-deteksjon i 2 etterfølgende
serumprøver tatt med minimum 3-6 måneders intervall) eller inntil
HBs-serokonversjon eller ved behandlingssvikt. Hos HBeAg-negative
bør behandling gis minimum inntil HBs-serokonversjon, eller til tegn
på behandlingssvikt. Med langtidsbehandling >2 år anbefales regelmessig
revurdering for å bekrefte fortsatt nytte av behandlingen. Seponering
anbefales ikke ved dekompensert leversykdom eller cirrhose.
Barn: <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Det finnes ingen tilgjengelige data.
Nedsatt nyrefunksjon: Følgende dosejustering anbefales ved kreatininclearance <50 ml/minutt,
inkl. dem som er på hemodialyse eller kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse
(CAPD):
| Baracludedosering |
|---|
Kreatininclearance (ml/minutt) | Nukleosidnaive
pasienter | Lamivudinresistens,
eller dekompensert leversykdom |
|---|
30-49 | 0,25 mg 1 gang daglig1 eller 0,5 mg hver 48. time | 0,5 mg 1 gang daglig |
10-29 | 0,15 mg 1 gang daglig1 eller 0,5 mg hver 72. time | 0,5 mg 1 gang daglig1 eller 0,5 mg hver 48. time |
<10 Hemodialyse eller
CAPD2 | 0,05 mg 1 gang daglig1 eller 0,5 mg hver 5.-7. dag | 0,1 mg 1 gang daglig1 eller 0,5 mg hver 72. time |
1For doser < 0,5 mg er mikstur
anbefalt. 2På hemodialysedager; administrer
entekavir etter hemodialyse.Administrering: Tablettene
skal svelges hele. For nuklosidnaive pasienter kan preparatet tas
med eller uten mat. For lamivudinresistente pasienter og ved dekompensert
leversykdom tas preparatet på tom mage (>2 timer før/etter måltid).
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Pasienter bør informeres om at behandling med
entekavir ikke har vist seg å redusere risikoen for overføring av
HBV, passende forholdsregler bør fortsatt tas.
Eksaserbasjoner
av hepatitt: Spontane eksaserbasjoner ved kronisk hepatitt
B er relativt vanlig og karakteriseres ved forbigående økning i serum-ALAT.
Etter initiering av antiviral behandling kan ALAT øke hos noen når
serum HBV DNA-nivåene reduseres. Ved kompensert leversykdom er serum
ALAT-økningen generelt ikke forbundet med økning i serumbilirubin
eller leverdekompensasjon. Pasienter med fremskreden leversykdom eller
cirrhose kan ha høyere risiko for leverdekompensasjon etter forverring
av hepatitt, og bør derfor monitoreres nøye. Akutt forverring av hepatitt
kan forekomme etter avbrutt hepatitt B-behandling. Forverring etter
behandling er vanligvis forbundet med stigende HBV DNA, og størstedelen
er selvbegrensende. Alvorlig forverring, inkl. dødsfall, er imidlertid
rapportert. Leverfunksjonen bør kontrolleres ved gjentatte intervaller
med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst 6 måneder
etter seponering. Hvis hensiktsmessig kan gjenopptagelse av behandlingen
være berettiget.
Dekompensert leversykdom: En høyere
forekomst av alvorlige leverbivirkninger (uten å ta hensyn til årsakssammenheng)
er sett ved dekompensert leversykdom, spesielt hos pasienter med «Child-Pugh»
grad C, sammenlignet med forekomst ved kompensert leverfunksjon. Pasienter
med dekompensert leversykdom kan også ha en høyere risiko for laktacidose
og for spesifikke nyrebivirkninger som hepatorenalt syndrom. Kliniske
og laboratorieparametre bør derfor overvåkes nøye i denne pasientgruppen.
Laktacidose og alvorlig hepatomegali med steatose: Laktacidose
(uten hypoksemi), noen ganger dødelig, vanligvis assosiert med alvorlig
hepatomegali og leversteatose, er rapportert ved bruk av nukleosidanaloger.
Behandlingen bør avbrytes når aminotransferasenivåene øker raskt,
ved progressiv hepatomegali eller ved metabolsk-/laktacidose av ukjent
etiologi. Forsiktighet bør utvises når nukleosidanaloger gis til enhver
pasient (særlig overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller
andre kjente risikofaktorer for leversykdom. Nøye oppfølging anbefales.
For å skille mellom forhøyet aminotransferase pga. behandlingsrespons
og økninger potensielt assosiert med laktacidose, bør en forsikre
seg om at ALAT-endringene er assosiert med forbedringer i andre laboratoriemarkører
for kronisk hepatitt B.
Lamivudinresistens: Virologisk
respons skal overvåkes hyppig hos lamivudinresistente, og nødvendig
resistenstesting bør utføres. Hos pasienter som ikke har hatt optimal
virologisk respons etter 24 ukers behandling, bør justering av behandlingen
vurderes. Preeksisterende lamivudinresistent HBV er assosiert med
en forhøyet risiko for senere entekavirresistens uavhengig av graden
av leversykdom. Ved dekompensert leversykdom kan virologisk gjennombrudd
være assosiert med alvorlige kliniske komplikasjoner av den underliggende
leversykdommen. Ved både dekompensert leversykdom og lamivudinresistent
HBV bør derfor kombinert bruk av entekavir pluss et annet antiviralt
middel (som ikke deler kryssresistens med enten lamivudin eller entekavir)
vurderes fremfor monoterapi med entekavir.
Levertransplanterte: Begrensede data vedrørende effekt og sikkerhet. Nyrefunksjonen bør
vurderes nøye før og under entekavirbehandling hos levertransplanterte
som får ciklosporin eller takrolimus.
Samtidig infeksjon med
hepatitt C eller D: Ingen data vedrørende effekt av entekavir
ved samtidig infeksjon av hepatitt C eller D.
Samtidig hiv-/HBV-infeksjon
hos pasienter som ikke får samtidig antiretroviral behandling: Ikke undersøkt. Hiv-resistens er observert hos pasienter behandlet
med entekavir for HBV, med samtidig hiv-infeksjon som ikke er behandlet
med høyaktiv antiretroviral terapi (HAART). Pasienter med samtidig
hiv-/HBV-infeksjon som ikke får HAART må derfor ikke behandles med
entekavir.
Samtidig hiv-/HBV-infeksjon hos pasienter som får
samtidig antiretroviral behandling: Effektdata for HBeAg-negative
med samtidig hiv-infeksjon er ikke tilgjengelig. Begrensede data vedrørende
samtidig hiv-infeksjon og lave CD4-celletall (<200 celler/mm
3).
Laktose: Bør ikke tas ved sjeldne arvelige
problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Konserveringsmidler: Miksturen inneholder metyl- og propylhydroksybenzoat,
som kan forårsake allergiske reaksjoner.
Interaksjoner:
Samtidig administrering av legemidler som reduserer
nyrefunksjonen eller konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon kan øke
serumkonsentrasjonen av et av legemidlene. Nøye overvåking anbefales.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Ettersom potensiell risiko for fosteret er
ukjent, skal fertile kvinner bruke sikker prevensjon.
Overgang i placenta: Tilstrekkelige data foreligger ikke. Dyrestudier
har vist reproduksjonstoksiske effekter ved høye doser. Risikoen for
mennesker er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke
strengt nødvendig. Det foreligger ingen data på effekt på overføring
av HBV fra mor til nyfødt barn. Det bør derfor tas passende forholdsregler
for å forebygge neonatal overførsel av HBV.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Tilgjengelige toksikologiske data fra
dyr har vist at entekavir skilles ut i morsmelk. Det kan ikke utelukkes
en risiko for spedbarn. Amming må avbrytes under behandling.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oppkast, diaré, kvalme,
dyspepsi. Lever/galle: Forhøyede aminotransferaser. Nevrologiske:
Hodepine, svimmelhet, søvnighet. Psykiske: Søvnløshet. Øvrige: Tretthet
(fatigue).
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hud: Utslett, håravfall.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon.
Laboratorieverdier: Forhøyet ALAT, forhøyet totalbilirubin,
lave albuminnivåer, forhøyede amylasenivåer, forhøyet lipase, lave
trombocyttnivåer.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Begrenset erfaring. Friske personer som fikk
opptil 20 mg/dag opptil 14 dager, og enkeltdoser opptil 40 mg hadde
ingen uventede bivirkninger.
Behandling:
Nøye oppfølging samt nødvendig støttende behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J05A F10.
Egenskaper:
Klassifisering: Guanosinnukleosidanalog.
Virkningsmekanisme:
Aktivitet mot HBV-polymerase. Fosforyleres
effektivt til den aktive trifosfatformen og hemmer priming av HBV-polymerase,
reverstranskripsjon av negativ DNA-tråd fra pregenomisk mRNA, og syntese
av positiv HBV DNA-tråd.
Absorpsjon:
Maks. plasmakonsentrasjon etter 0,5-1,5 timer.
Minimum 70% biotilgjengelighet. Ved steady state er C
max og C
min hhv. 4,2 og 0,3 ng/ml for 1 dose på 0,5 mg, og
hhv. 8,2 og 0,5 ng/ml for 1 mg.
Proteinbinding:
Ca. 13% in vitro.
Halveringstid:
128-149 timer.
Utskillelse:
Hovedsakelig via urin.
Andre opplysninger:
Skyll måleskjeen til mikstur med vann etter
hver dose.
Sist endret: 29.08.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)