INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 7,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Aripiprazol. 7,5 mg (1,3
ml inneh. 9,75 mg), const. q.s.
MIKSTUR, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Aripiprazol. 1 mg, methyl.
et propyl. parahydroxybenz. (E 218 et E 216), const. q.s. Sukkerholdig.
Appelsinsmak.
SMELTETABLETTER 10 mg og
15 mg: Hver smeltetablett inneh.: Aripiprazol.
10 mg, resp. 15 mg, aspartam. 2 mg, resp. 3 mg, const. q.s. Fargestoff:
10 mg: Rødt jernoksid (E 172). 15 mg: Gult jernoksid (E 172).
TABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg og
30 mg: Hver tablett inneh.: Aripiprazol. 5
mg, resp. 10 mg, 15 mg et 30 mg, lactos. 67 mg, resp. 62 mg, 57 mg
et 187 mg, const. q.s. Fargestoff: 5 mg: Indigotin (E 132). 10 mg
og 30 mg: Rødt jernoksid (E 172). 15 mg: Gult jernoksid (E 172).
Indikasjoner:
Alle formuleringer: Schizofreni.
Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Moderat til alvorlig
manisk episode ved bipolar lidelse og forebygging av tilbakefall med
nye maniske episoder hos pasienter som i hovedsak tidligere har hatt
maniske episoder, hvor de maniske episodene responderte på aripiprazolbehandling.
Injeksjonsvæske: Hurtig kontroll av agitasjon og atferdsforstyrrelser
hos pasienter med schizofreni eller hos pasienter med maniske episoder
ved bipolar I lidelse, når oral behandling ikke er egnet.
Dosering:
Tabletter, smeltetabletter,
mikstur: Voksne: Schizofreni: Anbefalt
startdose er 10 mg eller 15 mg 1 gang daglig (dvs. 10 eller 15 ml
mikstur), med en vedlikeholdsdose på 15 mg 1 gang daglig. Aripiprazol
er effektivt i doser fra 10-30 mg/dag (dvs. 10-30 ml mikstur/dag).
Det er ikke påvist at høyere doser enn en døgndose på 15 mg kan gi
bedre effekt, men enkelte pasienter kan ha nytte av høyere doser.
Maniske episoder: Anbefalt startdose er 15 mg 1 gang daglig
(dvs. 15 ml mikstur) som monoterapi eller kombinasjonsbehandling.
Enkelte kan ha nytte av høyere doser.
Forebygging av tilbakefall
av maniske episoder ved bipolar lidelse: Hos pasienter som
har fått aripiprazol, som mono- eller kombinasjonsbehandling, fortsettes
behandlingen med samme dose. Dosen kan senere justeres, ev. reduseres
etter klinisk vurdering. Oral bruk.
Ungdom ≥15 år: Schizofreni: Anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig.
Anbefalt startdose er 2 mg som 2 ml mikstur i 2 dager og titreres
til 5 mg (dvs. 5 ml mikstur) i ytterligere 2 dager før anbefalt dose
på 10 mg (dvs. 10 ml mikstur) nås. Ev. senere doseøkninger gis som
5 mg økning. Maks. døgndose er 30 mg (30 ml mikstur). Aripiprazol
er effektivt i doser fra 10-30 mg/dag (dvs. 10-30 ml mikstur/dag).
Det er ikke påvist at høyere doser enn en døgndose på 10 mg kan gi
bedre effekt, men enkelte pasienter kan ha nytte av høyere doser.
Injeksjonsvæske: Voksne: Anbefalt startdose er 9,75
mg (1,3 ml) som 1 i.m. injeksjon. Effektivt doseringsområde er enkeltinjeksjon
på 5,25-15 mg. Lavere dose på 5,25 mg (0,7 ml) kan gis, basert på
individuell klinisk status, noe som også bør medføre vurdering av
legemidler som allerede administreres enten som vedlikeholds- eller
akuttbehandling. En ny injeksjon kan administreres etter 2 timer,
basert på individuell klinisk status. Det bør ikke gis mer enn 3 injeksjoner
i løpet av 24 timer. Settes i deltoid- eller dypt i gluteus maximus-muskelen.
Må ikke administreres i.v. eller s.c. Hvis fortsatt behandling med
oral aripiprazol er indisert, se tabletter, smeltetabletter eller
mikstur. Maks. døgndose bør ikke overskride 30 mg, dette gjelder alle
formuleringer.
Barn <15 år: Ingen
erfaring. Preparatet anbefales ikke til denne pasientgruppen.
Irritabilitet forbundet med autistiske lidelser: Sikkerhet
og effekt av preparatet hos barn og ungdom <18 år er ennå ikke
etablert. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Eldre: Effekt hos pasienter >65 år er ikke fastsatt. Lavere startdose bør
vurderes når kliniske faktorer tilsier dette, da denne pasientgruppen
er mer sensibel.
Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig
nedsatt leverfunksjon bør aripiprazol administreres med varsomhet,
og maks. døgndose på 30 mg brukes med forsiktighet. Ingen dosejustering
er nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.
Administrering: Tas uavhengig av måltider. Det anbefales
ikke å dele/knuse tablettene.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for aripiprazol eller noen av
hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Effekten av aripiprazol injeksjonsvæske hos
pasienter med agitasjon og atferdsforstyrrelser ved andre tilstander
enn schizofreni og maniske episoder ved bipolar I lidelse, er ikke
fastslått. Samtidig administrering av antipsykotika i injeksjonsform
og parenterale benzodiazepiner kan føre til eksessiv sedering og kardiorespiratorisk
depresjon. Dersom parenteral benzodiazepinbehandling anses som nødvendig
i tillegg til aripiprazol injeksjonsvæske, bør pasientene overvåkes
mht. overdrevet sedasjon og ortostatisk hypotensjon. Pasienter som
får aripiprazol injeksjonsvæske bør observeres mht. ortostatisk hypotensjon.
Blodtrykk, puls, respirasjonsrate og bevissthetsnivå bør overvåkes
regelmessig. Sikkerhet og effekt av aripiprazol injeksjonsvæske er
ikke undersøkt hos pasienter med alkohol- eller legemiddelintoksikasjon.
Ved antipsykotisk behandling kan forbedring av pasientens kliniske
tilstand ta fra flere dager til noen uker. Pasienten bør overvåkes
nøye i hele perioden. Suicidal atferd er rapportert raskt etter oppstart
eller endring av behandling. Nøye overvåking av høyrisikopasienter
anbefales. Bør brukes med forsiktighet ved kjent hjerte-karsykdom
(tidligere hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt
eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som
predisponerer for hypotensjon eller hypertensjon, inkl. malign hypertensjon,
samt ved forekomst av forlenget QT-intervall i familien. Tilfeller
av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotiske
legemidler. Alle mulige risikofaktorer for VTE bør utredes før og
under behandling, og hensiktsmessige forholdsregler tas. Dosereduksjon
eller seponering bør vurderes dersom tegn eller symptomer på tardive
dyskinesier oppstår. Symptomene kan forbigående bli svakere eller
til og med inntre etter seponering. Ved utvikling av tegn og symptomer
på nevroleptisk malignt syndrom (NMS), f.eks. feber, muskelstivhet,
endret mental status, autonom ustabilitet, økt kreatinfosfokinase,
myoglobinuri, akutt nyresvikt, eller ved uforklarlig høy feber uten
tillegg av andre kliniske manifestasjoner på NMS, skal alle antipsykotika,
inkl. aripiprazol, seponeres. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter
som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med
kramper. Hos eldre pasienter med demens er det rapportert økt dødelighet
ved bruk av aripiprazol. Cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag,
TIA), inkl. dødsfall, har forekommet hos pasienter med psykose relatert
til Alzheimers sykdom. Aripiprazol er ikke indisert for behandling
av demensrelatert psykose. Hyperglykemi, i noen tilfeller meget uttalt
og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller dødsfall,
er rapportert ved behandling med atypiske antipsykotiske legemidler,
inkl. aripiprazol. Forkomst av fedme og diabetes i familien er risikofaktorer
som kan predisponere for alvorlige komplikasjoner. Pasienten bør observeres
for symptomer og tegn på hyperglykemi (f.eks. polydipsi, polyuri,
polyfagi, svakhet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko
for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverret blodsukkerkontroll.
Vektøkning er rapportert, vanligvis hos pasienter med signifikante
risikofaktorer, f.eks. diabetes, sykdommer i skjoldkjertelen eller
hypofyseadenomer. Øsofagusdysmotilitet og -aspirasjon kan forekomme.
Bør brukes med forsiktighet ved risiko for aspirasjonspneumoni. Tablettene
inneholder laktose, og bør ikke tas ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse,
lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Pasienten
bør advares mot å betjene farlige maskiner, inkl. motorkjøretøy, til
reaksjonen på preparatet er kjent.
Interaksjoner:
Aripiprazol kan potensielt øke effekten av
visse antihypertensiver pga. α
1-adrenerg reseptorantagonisme.
Pga. preparatets primære CNS-effekter, bør forsiktighet utvises ved
samtidig inntak av alkohol eller andre sentralvirkende legemidler
med overlappende bivirkninger som sedasjon. Forsiktighet bør utvises
ved samtidig administrering med legemidler som kan forårsake forlenget
QT-intervall eller elektrolyttubalanse. Ved samtidig administrering
av i.m. enkeltdose aripiprazol (15 mg dose) og i.m. lorazepam (2 mg
dose) er det vist mer intens sedasjon enn når aripiprazol gis alene,
og sett høyere ortostatisk hypotensjon enn når lorazepam gis alene.
Famotidin reduserer absorpsjonsgraden til aripiprazol, men effekten
anses ikke som klinisk relevant. Ved samtidig administrering av potente
CYP 2D6-hemmere (f.eks. kinidin, fluoksetin, paroksetin) eller CYP
3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, hiv-proteasehemmere),
bør ordinert aripiprazoldose omtrent halveres. Når CYP 2D6- eller
CYP 3A4-hemmeren seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør aripiprazoldosen
økes igjen. Beskjeden økning i aripiprazolkonsentrasjonen kan forventes
ved samtidig administrering med svake CYP 3A4- eller CYP 2D6-hemmere.
Ved samtidig administrering av potente CYP 3A4-induktorer (f.eks.
karbamazepin, rifampicin, rifabutin, fenytoin, fenobarbital, primidon,
efavirenz, nevirapin, johannesurt), bør aripiprazoldosen dobles. Ved
seponering av potente CYP 3A4-induktorer, bør aripiprazoldosen reduseres
til anbefalt dose.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det foreligger ingen adekvate og velkontrollerte
forsøk hos gravide. Medfødte anomalier uten fastslått årsakssammenheng
er rapportert. Skal ikke brukes ved graviditet med mindre fordelen
forventes å oppveie potensiell risiko for fosteret. Pasienten bør
rådes til å gi legen beskjed ved graviditet eller planlagt graviditet
under behandlingen. Nyfødte eksponert i løpet av 3. trimester har
risiko for å få bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer,
som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon,
hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med
mattilførsel er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Akatisi og kvalme er vanligst med mikstur,
smeltetabletter, tabletter (>3%), mens kvalme, svimmelhet og somnolens
er vanligst med injeksjonsvæske (>3%).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Mikstur, smeltetabletter, tabletter: Gastrointestinale: Dyspepsi, oppkast, kvalme, konstipasjon, hypersekresjon
av spytt. Nevrologiske: Ekstrapyramidale forstyrrelser, akatisi, tremor,
svimmelhet, somnolens, sedasjon, hodepine. Psykiske: Rastløshet, insomnia,
angst. Øye: Sløret syn. Øvrige: Tretthet.
Injeksjonsvæske: Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Nevrologiske: Somnolens, svimmelhet,
hodepine, akatisi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Mikstur, smeltetabletter, tabletter: Hjerte/kar: Takykardi, ortostatisk hypotensjon. Psykiske: Depresjon.
Injeksjonsvæske: Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar:
Takykardi, ortostatisk hypotensjon, økt diastolisk blodtrykk. Øvrige:
Tretthet.
Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Leukopeni,
nøytropeni, trombocytopeni. Endokrine: Hyperglykemi, diabetes mellitus,
diabetisk ketoacidose, diabetisk hyperosmolært koma. Gastrointestinale:
Pankreatitt, dysfagi, abdominalt ubehag, mageubehag, diaré. Hjerte/kar:
QT-forlengelse, ventrikulære arytmier, brå, uforklarlig død, hjertestans,
«torsades de pointes», bradykardi, synkope, hypertensjon,
venøs tromboembolisme (inkl. lungeemboli, dyp venetrombose). Hud:
Utslett, fotosensitivitetsreaksjoner, alopesi, hyperhidrose. Immunsystemet:
Allergisk reaksjon (f.eks. anafylaktisk reaksjon, angioødem inkl.
hevelse i tungen, tungeødem, ansiktsødem, pruritus, urticaria). Kjønnsorganer/bryst:
Priapisme. Lever/galle: Gulsott, hepatitt, økt ALAT, ASAT og GGT,
økt alkalisk fosfatase. Luftveier: Orofaryngealspasme, laryngospasme,
aspirasjonspneumoni. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, myalgi,
stivhet. Nevrologiske: Taleforstyrrelse, NMS, grand mal-anfall. Nyre/urinveier:
Urininkontinens, urinretensjon. Psykiske: Agitasjon, nervøsitet, selvmordsforsøk,
selvmordstanker og gjennomført selvmord. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning,
vektreduksjon, anoreksi, hyponatremi. Svangerskap: Abstinenssymptomer
hos nyfødte. Undersøkelser: Økning i kreatinfosfokinase, økt blodglukose,
svingninger i blodglukose, økt glykosylert hemoglobin. Øvrige: Brystsmerter,
temperaturreguleringsforstyrrelser (f.eks. hypotermi, pyreksi), perifere
ødemer.
Bivirkninger som forekommer hyppigere hos ungdom: Svært vanlige (≥1/10): Søvnighet/sedasjon, ekstrapyramidale
forstyrrelser.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Tørr munn, økt appetitt, ortostatisk hypotensjon. Lavt serum prolaktinnivå
er vist hos ungdom (13-17 år).
Klasseeffekter: Dystoni.
Hos følsomme individer kan dystonisymptomer, som omfatter krampe
i nakkemusklene, som iblant utvikler seg til tetthet i halsen, svelgeproblemer,
pusteproblemer og/eller fremskyting av tungen, opptre i løpet av de
første behandlingsdagene. En forhøyet risiko for akutt dystoni er
observert hos menn og i yngre aldersgrupper. Andre kjente bivirkninger
assosiert med antipsykotisk terapi, inkl. tardiv dyskinesi, kramper,
samt cerebrovaskulære bivirkninger og økt dødelighet hos eldre demenspasienter,
kan også forekomme.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Overdosering er sett i doser beregnet på opp
til 1260 mg uten dødsfall.
Symptomer: Bl.a. kvalme, oppkast, asteni, diaré og søvnighet.
Symptomer ved overdosering opp til 1260 mg: Letargi, forhøyet blodtrykk,
søvnighet, takykardi og oppkast. Potensielt alvorlige symptomer, f.eks.
ekstrapyramidale symptomer og forbigående bevisstløshet, har forekommet
ved overdosering hos barn.
Behandling:
Overdosebehandling bør fokusere på støttende
behandling, opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilering
samt behandling av symptomer. Muligheten for innvirkning av flere
legemidler bør vurderes. Kardiovaskulær overvåkning, inkl. kontinuerlig
EKG-overvåkning for å oppdage mulig arytmi, bør startes omgående.
Kull kan være effektivt ved behandling av overdose. Dialyse har sannsynligvis
liten effekt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A X12.
Egenskaper:
Klassifisering: Antipsykotikum.
Virkningsmekanisme:
Det er antydet at aripiprazols effekt ved schizofreni
og bipolar I lidelse er mediert via en kombinasjon av partiell agonisme
for dopamin D
2- og serotonin 5HT
1a-reseptorer
og antagonisme for serotonin 5HT
2-reseptorer. Preparatet
viser i dyremodeller antagonistiske egenskaper av dopaminerg hyperaktivitet
og agonistiske egenskaper av dopaminerg hypoaktivitet. In vitro høy
bindingsaffinitet til dopamin D
2- og D
3-, serotonin
5HT
1a- og 5HT
2a-reseptorer og moderat affinitet
til dopamin D
4-, serotonin 5HT
2c- og 5HT
7-, α
1-adrenerge- og histamin H
1-reseptorer. Moderat bindingsaffinitet til serotoninreopptaksseter,
men ingen nevneverdig affinitet til muskarinreseptorer. Interaksjoner
med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer
kan forklare noen av de øvrige kliniske effekter.
Absorpsjon:
Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Maks.
plasmakonsentrasjon 3-5 timer etter dosering. Absolutt biotilgjengelighet
87%. Farmakokinetikken påvirkes ikke av fettholdig måltid. Injeksjonsvæske:
God absorpsjon. Absolutt biotilgjengelighet 100%. AUC for aripiprazol
de 2 første timene etter i.m. injeksjon er 90% større enn AUC etter
samme dose tatt som tablett. Systemisk eksponering for de 2 formuleringene
er lik. Median tid til maks. plasmakonsentrasjon er 1-3 timer hos
friske individer.
Proteinbinding:
>99%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: 4,9 liter/kg.
Halveringstid:
Ca. 75 timer. Ved dårlig CYP 2D6-metabolisering,
ca. 146 timer.
Metabolisme:
Hovedsakelig i lever via CYP 3A4 og CYP 2D6
ved dehydrogenering og hydroksylering, via CYP 3A4 ved N-dealkylering.
Utskillelse:
Ca. 60% via feces, ca. 27% via urin.
Oppbevaring og holdbarhet:
Injeksjonsvæske: Brukes umiddelbart
etter åpning.
Sist endret: 20.12.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)