| INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 7,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Aripiprazol. 7,5 mg (1,3 ml inneh.
9,75 mg), const. q.s. | | MIKSTUR, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Aripiprazol. 1 mg, methyl. et propyl.
parahydroxybenz. (E 218 et E 216), const. q.s. Sukkerholdig. Appelsinsmak. | T | SMELTETABLETTER 10 mg og 15 mg: Hver smeltetablett inneh.: Aripiprazol. 10 mg,
resp. 15 mg, aspartam. 2 mg, resp. 3 mg, const. q.s. Fargestoff: 10 mg: Rødt
jernoksid (E 172). 15 mg: Gult jernoksid (E 172). | T | TABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg og 30 mg: Hver tablett inneh.: Aripiprazol. 5 mg, resp.
10 mg, 15 mg et 30 mg, lactos. 67 mg, resp. 62 mg, 57 mg et 187 mg, const.
q.s. Fargestoff: 5 mg: Indigotin (E 132). 10 mg og 30 mg: Rødt jernoksid (E
172). 15 mg: Gult jernoksid (E 172). | | Indikasjoner: Alle formuleringer: Schizofreni. Tabletter,
smeltetabletter, mikstur: Moderat til alvorlig manisk episode ved
bipolar lidelse og forebygging av tilbakefall med nye maniske episoder hos
pasienter som i hovedsak tidligere har hatt maniske episoder, hvor de maniske
episodene responderte på aripiprazolbehandling. Injeksjonsvæske: Hurtig
kontroll av agitasjon og atferdsforstyrrelser hos pasienter med schizofreni
eller hos pasienter med maniske episoder ved bipolar I lidelse, når oral behandling
ikke er egnet. | | Dosering: Tabletter, smeltetabletter, mikstur:
Voksne: Schizofreni: Anbefalt startdose
er 10 mg eller 15 mg 1 gang daglig (dvs. 10 eller 15 ml mikstur), med en vedlikeholdsdose
på 15 mg 1 gang daglig, uten hensyn til måltider. Aripiprazol er effektivt
i doser fra 10-30 mg/dag (dvs. 10-30 ml mikstur/dag). Det er ikke påvist at
høyere doser enn en døgndose på 15 mg kan gi bedre effekt, men enkelte pasienter
kan ha nytte av høyere doser. Maniske episoder: Anbefalt
startdose er 15 mg 1 gang daglig (dvs. 15 ml mikstur) uavhengig av måltider,
som monoterapi eller kombinasjonsbehandling. Enkelte kan ha nytte av høyere
doser. Forebygging av tilbakefall av maniske episoder ved bipolar
lidelse: Fortsett med samme dose. Dosen kan senere justeres, ev.
reduseres etter klinisk vurdering. Oral bruk. Ungdom ≥15 år: Schizofreni: Anbefalt
dose er 10 mg 1 gang daglig, uten hensyn til måltider. Anbefalt startdose
er 2 mg som 2 ml mikstur i 2 dager og titreres til 5 mg (dvs. 5 ml mikstur)
i ytterligere 2 dager før anbefalt dose på 10 mg (dvs. 10 ml mikstur) nås.
Ev. senere doseøkninger gis som 5 mg økning. Maks. døgndose er 30 mg (30 ml
mikstur). Aripiprazol er effektivt i doser fra 10-30 mg/dag (dvs. 10-30 ml
mikstur/dag). Det er ikke påvist at høyere doser enn en døgndose på 10 mg
kan gi bedre effekt, men enkelte pasienter kan ha nytte av høyere doser. Injeksjonsvæske:
Voksne: Anbefalt startdose er 9,75 mg (1,3 ml) som 1 i.m.
injeksjon. Effektivt doseringsområde er enkeltinjeksjon på 5,25-15 mg. Lavere
dose på 5,25 mg (0,7 ml) kan gis, basert på individuell klinisk status, noe
som også bør medføre vurdering av legemidler som allerede administreres enten
som vedlikeholds- eller akuttbehandling. En ny injeksjon kan administreres
etter 2 timer, basert på individuell klinisk status. Det bør ikke gis mer
enn 3 injeksjoner i løpet av 24 timer. Settes i deltoid- eller dypt i gluteus
maximus-muskelen. Må ikke administreres i.v. eller s.c. Hvis fortsatt behandling
med oral aripiprazol er indisert, se tabletter, smeltetabletter eller mikstur.
Maks. døgndose bør ikke overskride 30 mg, dette gjelder alle formuleringer. Barn
<15 år: Ingen erfaring. Preparatet anbefales ikke til
denne pasientgruppen. Eldre: Effekt hos pasienter
>65 år er ikke fastsatt. Lavere startdose bør vurderes når kliniske faktorer
tilsier dette, da denne pasientgruppen er mer sensibel. Nedsatt leverfunksjon: Ved
alvorlig nedsatt leverfunksjon bør aripiprazol administreres med varsomhet,
og maks. døgndose på 30 mg brukes med forsiktighet. Ingen dosejustering er
nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. | | Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for aripiprazol eller noen av hjelpestoffene. |
| Forsiktighetsregler: Effekten av aripiprazol injeksjonsvæske hos pasienter
med agitasjon og atferdsforstyrrelser ved andre tilstander enn schizofreni
og maniske episoder ved bipolar I lidelse, er ikke fastslått. Samtidig administrering
av antipsykotika i injeksjonsform og parenterale benzodiazepiner kan føre
til eksessiv sedering og kardiorespiratorisk depresjon. Dersom parenteral
benzodiazepinbehandling anses som nødvendig i tillegg til aripiprazol injeksjonsvæske,
bør pasientene overvåkes mht. overdrevet sedasjon og ortostatisk hypotensjon.
Pasienter som får aripiprazol injeksjonsvæske bør observeres mht. ortostatisk
hypotensjon. Blodtrykk, puls, respirasjonsrate og bevissthetsnivå bør overvåkes
regelmessig. Sikkerhet og effekt av aripiprazol injeksjonsvæske er ikke undersøkt
hos pasienter med alkohol- eller legemiddelintoksikasjon. Ved antipsykotisk
behandling kan forbedring av pasientens kliniske tilstand ta fra flere dager
til noen uker. Pasienten bør overvåkes nøye i hele perioden. Suicidal atferd
er rapportert raskt etter oppstart eller endring av behandling. Nøye overvåking
av høyrisikopasienter anbefales. Bør brukes med forsiktighet ved kjent hjerte-karsykdom
(tidligere hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser),
cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon eller
hypertensjon, inkl. malign hypertensjon, samt ved forekomst av forlenget QT-intervall
i familien. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk
av antipsykotiske legemidler. Alle mulige risikofaktorer for VTE bør utredes
før og under behandling, og hensiktsmessige forholdsregler tas. Dosereduksjon
eller seponering bør vurderes dersom tegn eller symptomer på tardive dyskinesier
oppstår. Symptomene kan forbigående bli svakere eller til og med inntre etter
seponering. Ved utvikling av tegn og symptomer på nevroleptisk malignt syndrom
(NMS), f.eks. feber, muskelstivhet, endret mental status, autonom ustabilitet,
økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri, akutt nyresvikt, eller ved uforklarlig
høy feber uten tillegg av andre kliniske manifestasjoner på NMS, skal alle
antipsykotika, inkl. aripiprazol, seponeres. Bør brukes med forsiktighet hos
pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med
kramper. Hos eldre pasienter med demens er det rapportert økt dødelighet ved
bruk av aripiprazol. Cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, TIA), inkl.
dødsfall, har forekommet hos pasienter med psykose relatert til Alzheimers
sykdom. Aripiprazol er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose.
Hyperglykemi, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller
hyperosmolært koma eller dødsfall, er rapportert ved behandling med atypiske
antipsykotiske legemidler, inkl. aripiprazol. Forkomst av fedme og diabetes
i familien er risikofaktorer som kan predisponere for alvorlige komplikasjoner.
Pasienten bør observeres for symptomer og tegn på hyperglykemi (f.eks. polydipsi,
polyuri, polyfagi, svakhet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko
for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverret blodsukkerkontroll.
Vektøkning er rapportert, vanligvis hos pasienter med signifikante risikofaktorer,
f.eks. diabetes, sykdommer i skjoldkjertelen eller hypofyseadenomer. Øsofagusdysmotilitet
og -aspirasjon kan forekomme. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for aspirasjonspneumoni.
Tablettene inneholder laktose, og bør ikke tas ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse,
lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Pasienten bør advares
mot å betjene farlige maskiner, inkl. motorkjøretøy, til reaksjonen på preparatet
er kjent. | | Interaksjoner: Aripiprazol kan potensielt øke effekten av visse antihypertensiver
pga. α1-adrenerg reseptorantagonisme. Pga. preparatets primære
CNS-effekter, bør forsiktighet utvises ved samtidig inntak av alkohol eller
andre sentralvirkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon.
Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering med legemidler som kan
forårsake forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse. Ved samtidig administrering
av i.m. enkeltdose aripiprazol (15 mg dose) og i.m. lorazepam (2 mg dose)
er det vist mer intens sedasjon enn når aripiprazol gis alene, og sett høyere
ortostatisk hypotensjon enn når lorazepam gis alene. Famotidin reduserer absorpsjonsgraden
til aripiprazol, men effekten anses ikke som klinisk relevant. Ved samtidig
administrering av potente CYP 2D6-hemmere (f.eks. kinidin, fluoksetin, paroxetin)
eller CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, hiv-proteasehemmere),
bør ordinert aripiprazoldose omtrent halveres. Når CYP 2D6- eller CYP 3A4-hemmeren
seponeres fra kombinasjonsbehandlingen, bør aripiprazoldosen økes igjen. Beskjeden
økning i aripiprazolkonsentrasjonen kan forventes ved samtidig administrering
med svake CYP 3A4- eller CYP 2D6-hemmere. Ved samtidig administrering av potente
CYP 3A4-induktorer (f.eks. karbamazepin, rifampicin, rifabutin, fenytoin,
fenobarbital, primidon, efavirenz, nevirapin, johannesurt), bør aripiprazoldosen
dobles. Ved seponering av potente CYP 3A4-induktorer, bør aripiprazoldosen
reduseres til anbefalt dose. | | Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ingen dokumentasjon foreligger. Medfødte anomalier
uten fastslått årsakssammenheng er rapportert. Skal ikke brukes ved graviditet
med mindre fordelen forventes å oppveie potensiell risiko for fosteret. Pasienten
bør rådes til å gi legen beskjed ved graviditet eller planlagt graviditet
under behandlingen. Overgang i morsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming. | | Bivirkninger: Akatisi og kvalme er vanligst med mikstur, smeltetabletter,
tabletter (>3%), mens kvalme, svimmelhet og somnolens er vanligst med injeksjonsvæske
(>3%). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Mikstur, smeltetabletter, tabletter: Gastrointestinale:
Dyspepsi, oppkast, kvalme, konstipasjon, hypersekresjon av spytt. Nevrologiske:
Ekstrapyramidale forstyrrelser, akatisi, tremor, svimmelhet, somnolens, sedasjon,
hodepine. Psykiske: Rastløshet, insomnia, angst. Øye: Sløret syn. Øvrige:
Tretthet. Injeksjonsvæske: Gastrointestinale: Kvalme, oppkast.
Nevrologiske: Somnolens, svimmelhet, hodepine, akatisi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Mikstur, smeltetabletter, tabletter: Hjerte/kar:
Takykardi, ortostatisk hypotensjon. Psykiske: Depresjon. Injeksjonsvæske: Gastrointestinale:
Munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, ortostatisk hypotensjon, økt diastolisk
blodtrykk. Øvrige: Tretthet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe:
Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni. Endokrine: Hyperglykemi, diabetes mellitus,
diabetisk ketoacidose, diabetisk hyperosmolært koma. Gastrointestinale: Pankreatitt,
dysfagi, abdominalt ubehag, mageubehag, diaré. Hjerte/kar: QT-forlengelse,
ventrikulære arytmier, brå, uforklarlig død, hjertestans, «torsades
de pointes», bradykardi, synkope, hypertensjon, venøs tromboembolisme
(inkl. lungeemboli, dyp venetrombose). Hud: Utslett, fotosensitivitetsreaksjoner,
alopesi, hyperhidrose. Immunsystemet: Allergisk reaksjon (f.eks. anafylaktisk
reaksjon, angioødem inkl. hevelse i tungen, tungeødem, ansiktsødem, pruritus,
urticaria). Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Gulsott, hepatitt,
økt ALAT, ASAT og GGT, økt alkalisk fosfatase. Luftveier: Orofaryngealspasme,
laryngospasme, aspirasjonspneumoni. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse,
myalgi, stivhet. Nevrologiske: Taleforstyrrelse, NMS, grand mal-anfall. Nyre/urinveier:
Urininkontinens, urinretensjon. Psykiske: Agitasjon, nervøsitet, selvmordsforsøk,
selvmordstanker og gjennomført selvmord. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning,
vektreduksjon, anoreksi, hyponatremi. Undersøkelser: Økning i kreatinfosfokinase,
økt blodglukose, svingninger i blodglukose, økt glykosylert hemoglobin. Øvrige:
Brystsmerter, temperaturreguleringsforstyrrelser (f.eks. hypotermi, pyreksi),
perifere ødemer. Bivirkninger som forekommer hyppigere hos ungdom: Svært
vanlige (≥1/10): Søvnighet/sedasjon, ekstrapyramidale forstyrrelser. Vanlige
(≥1/100 til <1/10): Tørr munn, økt appetitt, ortostatisk
hypotensjon. Klasseeffekter: Dystoni. Hos følsomme individer
kan dystonisymptomer, som omfatter krampe i nakkemusklene, som iblant utvikler
seg til tetthet i halsen, svelgeproblemer, pusteproblemer og/eller fremskyting
av tungen, opptre i løpet av de første behandlingsdagene. En forhøyet risiko
for akutt dystoni er observert hos menn og i yngre aldersgrupper. Andre kjente
bivirkninger assosiert med antipsykotisk terapi, inkl. tardiv dyskinesi, kramper,
samt cerebrovaskulære bivirkninger og økt dødelighet hos eldre demenspasienter,
kan også forekomme. | | Overdosering/Forgiftning: Overdosering er sett i doser beregnet på opp til 1260
mg uten dødsfall. Symptomer: Bl.a. kvalme, oppkast, asteni, diaré og søvnighet.
Symptomer ved overdosering opp til 1260 mg: Letargi, forhøyet blodtrykk, søvnighet,
takykardi og oppkast. Potensielt alvorlige symptomer, f.eks. ekstrapyramidale
symptomer og forbigående bevisstløshet, har forekommet ved overdosering hos
barn. Behandling: Overdosebehandling bør fokusere på støttende behandling,
opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilering samt behandling
av symptomer. Muligheten for innvirkning av flere legemidler bør vurderes.
Kardiovaskulær overvåkning, inkl. kontinuerlig EKG-overvåkning for å oppdage
mulig arytmi, bør startes omgående. Kull kan være effektivt ved behandling
av overdose. Dialyse har sannsynligvis liten effekt. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A X12. | | Egenskaper: Klassifisering: Antipsykotikum. Virkningsmekanisme: Det er antydet at aripiprazols effekt ved schizofreni
og bipolar I lidelse er mediert via en kombinasjon av partiell agonisme for
dopamin D2- og serotonin 5HT1a-reseptorer og antagonisme
for serotonin 5HT2-reseptorer. Preparatet viser i dyremodeller
antagonistiske egenskaper av dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper
av dopaminerg hypoaktivitet. In vitro høy bindingsaffinitet til dopamin D2-
og D3-, serotonin 5HT1a- og 5HT2a-reseptorer
og moderat affinitet til dopamin D4-, serotonin 5HT2c-
og 5HT7-, α1-adrenerge- og histamin H1-reseptorer.
Moderat bindingsaffinitet til serotoninreopptaksseter, men ingen nevneverdig
affinitet til muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper
av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av de øvrige kliniske
effekter. Absorpsjon: Tabletter, smeltetabletter, mikstur: Maks. plasmakonsentrasjon
3-5 timer etter dosering. Absolutt biotilgjengelighet 87%. Farmakokinetikken
påvirkes ikke av fettholdig måltid. Injeksjonsvæske: God absorpsjon. Absolutt
biotilgjengelighet 100%. AUC for aripiprazol de 2 første timene etter i.m.
injeksjon er 90% større enn AUC etter samme dose tatt som tablett. Systemisk
eksponering for de 2 formuleringene er lik. Median tid til maks. plasmakonsentrasjon
er 1-3 timer hos friske individer. Proteinbinding: >99%, hovedsakelig til albumin. Fordeling: Distribusjonsvolum: 4,9 liter/kg. Halveringstid: Ca. 75 timer. Ved dårlig CYP 2D6-metabolisering, ca.
146 timer. Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP 3A4 og CYP 2D6 ved dehydrogenering
og hydroksylering, via CYP 3A4 ved N-dealkylering. Utskillelse: Ca. 60% via feces, ca. 27% via urin. | | Oppbevaring og holdbarhet: Injeksjonsvæske: Brukes umiddelbart
etter åpning. | | Pakninger og priser: Injeksjonsvæske: 1,3 ml (hettegl.) kr 74,50. Mikstur: 150 ml kr 1406,30. Smeltetabletter: 10 mg: 28 stk. (blister) kr 1131,10. 15 mg: 28 stk. (blister) kr 1226,90. Tabletter: 5 mg: 14 stk. (endose) kr 583,10. 28 stk. (endose) kr 1131,10. 56 stk. (endose) kr 2227,20. 10 mg: 14 stk. (endose) kr 583,10. 56 stk. (endose) kr 2227,20. 15 mg: 28 stk. (endose) kr 1226,90. 56 stk. (endose) kr 2418,90. 30 mg: 56 stk. (endose) kr 4369,60. | | Refusjon: Gjelder smeltetabletter og tabletter.
Se Refusjonslisten, N05A X12. | | Sist endret: 05.01.2010
(priser oppdateres hver 14. dag, ev. refusjon hver måned) |
|