Kvinne (45): Redd etter hjerneslaget

Jeg var på sykehuset i 10 dager etter hjerneslaget. Da jeg reiste hjem ble jeg fortalt at jeg var frisk og kunne begynne å jobbe igjen om en måned.

I den perioden var min samboer ukependler, og da jeg kom hjem fra sykehuset en tirsdag, var det til tomt hus. Det syntes jeg var litt skremmende og jeg var ganske redd. Det første jeg gjorde da jeg våknet hver morgen, var å kjenne etter om jeg kunne bevege beina og armene. Da først visste jeg at jeg var frisk også den dagen.

Jeg oppdaget fort at jeg ikke kunne lese aviser, alt bare flimret for øynene mine. Det eneste jeg klarte å lese var store overskrifter i avisene. Da tenkte jeg at det nok går seg til etter en stund, det er jo ikke så lenge siden slaget. Jeg synes jeg bruker lang tid på å lese avisen, klarer ikke helt konsentrere meg og hopper frem og tilbake i teksten.

Jeg husker ofte ikke det jeg har lest og etter en stund forstår jeg heller ikke det jeg leser. Når det er større artikler jeg vil lese, klipper jeg dem ut for å lese dem senere. Nå ligger det haugevis av artikler jeg ikke får lest, jeg får rett og slett aldri begynt på dem. Jeg har lært meg en ting, det er at når jeg er ferdig å se gjennom en avis, setter jeg et stort minustegn utenpå. Da slipper jeg å begynne å lese den en gang til. Jeg har problemer med å lære nye ting, må skrive opp alt og få det inn med teskje.”

Jeg trenger lang tid på å gjøre husarbeid og virrer ofte bare frem og tilbake. Jeg kan begynne å vaske gulvet og kan plutselig stå der med vaskefilla i hånden og bøtta på gulvet og ikke vite hva jeg skal bruke det til. Når dette skjer blir jeg så uendelig trett at jeg bare må sette med ned litt.

Som det er nå, ”går jeg på jobb” hjemme i ukedagene og ser frem til helgen for å slappe av. Jeg prøver å holde ukedager og helger fra hverandre og prøver å ikke gjøre de samme tingene 7 dager i uken. Jeg vil også nå ha helg som tidligere.

Når noe skal bli gjort hjemme, må jeg gjøre arbeidet fra morgenen av. Jeg må alltid prøve å konsentrere meg om bare en ting om gangen, og klarer jeg det går det bra en stund. Det er altfor lett å miste tråden, jeg ser hele tiden andre ting. Til slutt blir jeg så utmattet at jeg vet ikke hva jeg holder på med. Da blir det bare virring og jeg kan begynne på mange ting samtidig uten å egentlig fullføre noe. Da går det rundt i toppen og hodet er liksom bare en stor bomullsdott.