Kvinne (33): Jeg ville bare dø

Jeg var gift og hadde to barn, en jente på seks år og en gutt på ett år, da jeg fikk slag. Dagene var vanskelige, da jeg hadde noe lammelse i arm og fot. Jeg klarte å gå, men hadde store problemer med balansen. Jeg hadde nødvendig hjelp av hjemmesykepleier et par ganger hver dag.

Livet var tøft. Heldigvis kan jeg si at jeg brøt sammen på helsestasjonen da jeg var på kontroll med min sønn. Helsesøsteren ordnet det slik at jeg fikk en psykiatrisk hjemmesykepleier. 

Hun kom hjem til meg og vi snakket om problemene jeg hadde. Det gikk etter hvert bedre, men en dag var jeg så nedfor og lei meg at da hun kom satt jeg med en pilleboks i hendene.

Jeg orket ikke livet lenger, og mente selv at jeg ikke klarte å fungere som mor lenger. Jeg ønsket rett og slett å dø, selv om det kan høres egoistisk ut. Livet gav ikke lenger mening.

Jeg begynte med samtaler hos psykolog en gang i uken og lille Ole fikk barnehageplass. Livet har blitt mye bedre for meg og min familie og vi er takknemlige for all den hjelpen jeg fikk.