Kvinne (65): Jeg skammet meg

”Like etter at jeg kom ut fra sykehuset følte jeg at det gikk nedover med meg. Jeg følte meg mislykket og at folk stirret på meg.

Jeg var veldig skeiv i ansiktet, haltet og måtte bruke rullator. Jeg hadde også problemer med å snakke – og jeg tenkte at folk trodde at jeg var dum.  Derfor ville jeg ikke si til noen at jeg hadde hatt hjerneslag, jeg syntes at det lignet på hjerneskade, og da trodde kanskje folk at – jo, hun er dum.

Etter hvert som jeg fikk trent meg opp ble jeg bedre. Jeg fikk mer selvtillit tilbake. I dag snakker jeg litt langsommere enn før, halter litt men er tilbake i jobben min i halv stilling og lever et godt liv, kanskje enda bedre nå enn før slaget.

Nå har jeg lært mer om hva som er viktig for meg i livet og jeg bruker den tiden jeg har på det viktige i stedet for all slags tull og tøys, som jeg før trodde var viktig.”