Kvinne (40): jeg må planlegge hverdagen

Jeg har tre unger som trenger en mor som gjør slik som mødre pleier. Det kan være at vi skal kjøpe klær eller mat, at jeg skal følge dem på fritidsaktiviteter eller at vi skal reise et sted. Dette er sånne dagligdagse ting som alle foreldre driver med hele tiden, men for meg er det veldig vanskelig. Ute kjører det biler, det vandrer folk på kryss og tvers, solen skinner, og ungene snakker til meg. Kanskje blåser det til og med. Lyden av vind og alt som beveger seg med vinden, lyset i øynene og all bevegelsen og lydene av trafikken, fører til at jeg blir helt borte.

Jeg kan ikke lenger se ordentlig, fortauet gynger og svaier og vipper, alle bevegelsene rundt meg blir mørke tåkeflekker og stemmene fra ungene når knapt inn i hodet mitt. Som dere skjønner så blir da svarene mine deretter, og det blir jo umulig å være voksen sammen med ungene i en slik situasjon. Jeg sjangler, og i noen situasjoner ute på gaten når jeg ikke har noe å støtte meg til, har jeg også falt i bakken.

Heldigvis har ikke ungene vært med da, for de blir så redde at jeg blir ulykkelig på deres vegne. De har opplevd at jeg har falt hjemme, og det er sånn jeg vet hvor vondt det gjør dem. Jeg har sluttet å handle mat i kjøpesenter, det gjør mannen min. I alle kjøpesenter er det masse kjøledisker og luftanlegg som har lyder som går rett inn i hjernen min. Jeg kan ikke fungere der – jeg blir hjelpeløs, rett og slett, så det unngår jeg så sant jeg kan. Etter hvert har jeg også lært meg hvilke tidspunkt og steder som er de beste for meg. Er det tidlig på dagen, og jeg har en god dag, så klarer jeg det rimelig godt etter hvert.